NFF-magasinet
05.09.2018
Offentlig ansatte på vei ut på anbud har ofte virksomhetsoverdragelse som eneste håp for å beholde jobben. Men selv om de får fortsette, er det fare for at de mister viktige rettigheter. Les hvordan det gikk med noen som har vært gjennom dette.
- Det aller viktigste er å redde jobbene våre, selv om betingelsene trolig blir dårligere.
Det sier blant andre renholdere og verkstedsarbeidere i forkant av jernbanereformen, der en rekke oppgaver skal konkurranseutsettes.
Petter Trønnes, hovedtillitsvalgt i verkstedbedriften Mantena, vil om nødvendig gå rettens vei for å få regjeringen med på at virksomhetsoverdragelse skal være en del av betingelsene i anbudsrundene. Da vil det selskapet som vinner kontrakten, ha plikt til å ta over ansvaret for de ansatte.
For Trønnes er det avgjørende at alle blir med over og at de beholder ansienniteten sin.
- Vi er klar over at vi risikerer å miste både pensjonsordning og rettigheter. Det vet vi først når en ny tariffavtale skal forhandles. Men jobbsikkerheten er det aller viktigste for oss.
Han og kollegene føler seg slett ikke trygge på jobbene sine, hvis Mantena skulle tape et fremtidig anbud.
- Får vi ikke denne sikkerheten, kan en ny arbeidsgiver plukke ansatte. «Du får bli - du må gå». Hvor stor sannsynlighet er det da for at 59-åringen med lang ansiennitet får fortsette? Så kynisk er arbeidslivet. Dessverre, sier Trønnes.
Uklare regler. - Reglene for når det skal skje en virksomhetsoverdragelse, er langt fra tydelige, sier Kristin Alsos, forskningsleder ved forskningsstiftelsen Fafo.
Kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, der temaet er regulert, stammer fra et EU-direktiv som ikke passer for alle forhold i norsk arbeidsliv. Tolkningen av reglene justeres etter hvert som ulike saker når sin konklusjon i rettssalene.
I Norge har blant annet Arbeidsmannsforbundet krevd at hver gang det offentlige setter kontrakter ut på anbud, skal virksomhetsoverdragelse være et ufravikelig premiss. NTL, det største forbundet for statlig ansatte, har ikke formelt tatt stilling til om de mener det samme, men forbundssekretær Lisa Granlund er personlig ikke i tvil:
- Staten burde i større grad kreve at dette skjer ved anbud i det offentlige. Den ferske saken om ambulanseflyene er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når partene skal ordne opp uten slike regler å forholde seg til.
Ansatte må kreve. Det er sjelden at en ny arbeidsgiver er interessert i å overta både ansatte og betingelsene de er ansatt på.
Gjør man det, vil det være vanskelig å presse ned kostnadene. Derfor blir det stort sett opp til de tillitsvalgte å kreve at en slik endring får stempelet virksomhetsoverdragelse.
- Har de tillitsvalgte mistanke om at de har grunnlag for å kreve en virksomhetsoverdragelse, bør de finne ut av dette så snart som mulig og eventuelt fremme et krav om drøftingsmøte. Kommer man ikke med et slikt krav i tide, kan de videre mulighetene glippe, påpeker Lisa Granlund i NTL.
Noen ganger gis endringen navn som fusjon eller outsourcing, da er det lurt å være på vakt, mener Granlund.
En annen av NTLs forbundssekretærer, Guro Vadstein, understreker at man kan overlate til arbeidsgiversiden å argumentere for hvorfor det eventuelt ikke skulle være grunnlag for en virksomhetsoverdragelse.
Mer jobb, samme lønn. De som jobber med drift og vedlikehold i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), trengte ikke selv å kreve virksomhetsoverdragelse da selskapet inngikk en joint venture med giganten Toma. Alle de rundt 50 ansatte ble automatisk overført til et nytt selskap som eies 51 prosent av Toma og 49 prosent av SiO. Toma reserverte seg mot å overta tariffavtalen de ansatte hadde gjennom tilknytningen til Norsk Tjenestemannslag, og ville ha dem inn under en avtale det LO-tilknyttede Arbeidsmannsforbundet har forhandlet frem. Dette viste seg å være en dårlig løsning for de ansatte:
- Det meste av rettigheter forsvant, sier klubbleder Glenn Larsson. Spesielt ille synes klubben det er at de har mistet den betalte spisepausen og noen halve fridager i forbindelse med jul og påske. Lønnen er den samme, men de jobber flere ti
Les opprinnelig artikkelDet sier blant andre renholdere og verkstedsarbeidere i forkant av jernbanereformen, der en rekke oppgaver skal konkurranseutsettes.
Petter Trønnes, hovedtillitsvalgt i verkstedbedriften Mantena, vil om nødvendig gå rettens vei for å få regjeringen med på at virksomhetsoverdragelse skal være en del av betingelsene i anbudsrundene. Da vil det selskapet som vinner kontrakten, ha plikt til å ta over ansvaret for de ansatte.
For Trønnes er det avgjørende at alle blir med over og at de beholder ansienniteten sin.
- Vi er klar over at vi risikerer å miste både pensjonsordning og rettigheter. Det vet vi først når en ny tariffavtale skal forhandles. Men jobbsikkerheten er det aller viktigste for oss.
Han og kollegene føler seg slett ikke trygge på jobbene sine, hvis Mantena skulle tape et fremtidig anbud.
- Får vi ikke denne sikkerheten, kan en ny arbeidsgiver plukke ansatte. «Du får bli - du må gå». Hvor stor sannsynlighet er det da for at 59-åringen med lang ansiennitet får fortsette? Så kynisk er arbeidslivet. Dessverre, sier Trønnes.
Uklare regler. - Reglene for når det skal skje en virksomhetsoverdragelse, er langt fra tydelige, sier Kristin Alsos, forskningsleder ved forskningsstiftelsen Fafo.
Kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, der temaet er regulert, stammer fra et EU-direktiv som ikke passer for alle forhold i norsk arbeidsliv. Tolkningen av reglene justeres etter hvert som ulike saker når sin konklusjon i rettssalene.
I Norge har blant annet Arbeidsmannsforbundet krevd at hver gang det offentlige setter kontrakter ut på anbud, skal virksomhetsoverdragelse være et ufravikelig premiss. NTL, det største forbundet for statlig ansatte, har ikke formelt tatt stilling til om de mener det samme, men forbundssekretær Lisa Granlund er personlig ikke i tvil:
- Staten burde i større grad kreve at dette skjer ved anbud i det offentlige. Den ferske saken om ambulanseflyene er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når partene skal ordne opp uten slike regler å forholde seg til.
Ansatte må kreve. Det er sjelden at en ny arbeidsgiver er interessert i å overta både ansatte og betingelsene de er ansatt på.
Gjør man det, vil det være vanskelig å presse ned kostnadene. Derfor blir det stort sett opp til de tillitsvalgte å kreve at en slik endring får stempelet virksomhetsoverdragelse.
- Har de tillitsvalgte mistanke om at de har grunnlag for å kreve en virksomhetsoverdragelse, bør de finne ut av dette så snart som mulig og eventuelt fremme et krav om drøftingsmøte. Kommer man ikke med et slikt krav i tide, kan de videre mulighetene glippe, påpeker Lisa Granlund i NTL.
Noen ganger gis endringen navn som fusjon eller outsourcing, da er det lurt å være på vakt, mener Granlund.
En annen av NTLs forbundssekretærer, Guro Vadstein, understreker at man kan overlate til arbeidsgiversiden å argumentere for hvorfor det eventuelt ikke skulle være grunnlag for en virksomhetsoverdragelse.
Mer jobb, samme lønn. De som jobber med drift og vedlikehold i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), trengte ikke selv å kreve virksomhetsoverdragelse da selskapet inngikk en joint venture med giganten Toma. Alle de rundt 50 ansatte ble automatisk overført til et nytt selskap som eies 51 prosent av Toma og 49 prosent av SiO. Toma reserverte seg mot å overta tariffavtalen de ansatte hadde gjennom tilknytningen til Norsk Tjenestemannslag, og ville ha dem inn under en avtale det LO-tilknyttede Arbeidsmannsforbundet har forhandlet frem. Dette viste seg å være en dårlig løsning for de ansatte:
- Det meste av rettigheter forsvant, sier klubbleder Glenn Larsson. Spesielt ille synes klubben det er at de har mistet den betalte spisepausen og noen halve fridager i forbindelse med jul og påske. Lønnen er den samme, men de jobber flere ti
