Forskerforum
25.03.2024
Humaniora og språkfag er så grunnleggende for all kunnskap at det nesten kan bli usynlig, advarer Kristin Hagemann.
Kristin Hagemann1 oppdaget tidlig at hun var flink med språk. Hun lærte fransk på skolen og dro til Argentina på utveksling da hun var 17. Da hun begynte å sammenligne og se likhetene mellom språkene, var det «utrolig morsomt». Så romansk filologi måtte være faget for henne, tenkte hun - å sammenligne romanske språk. Dermed endte hun opp som den eneste studenten på Blindern i sitt fag.
- Det var før effektivitetstanken hadde blitt så dominerende - mens man fortsatt hadde en tanke om at kompetansen hadde en egenverdi. Nå er vi vel så få som har den, at den vil forsvinne ut av Norge når jeg og mine kolleger går av med pensjon.
- Men den vil jo finnes på internett, eller vi kan leie den inn fra et annet land?
- Det som finnes på internett, er ikke kunnskap, det er fakta. Kunnskap dreier seg også om forståelse, og det krever tid og ro. Og det å
hente inn kompetanse - skal ikke Norge holde seg med kunnskap om basale ting? Jeg synes det er et poeng at om det blir Armageddon i morgen og alt faller sammen, så kan vi fortsatt bygge hus, lage vår egen strøm, skaffe vår egen melk og ha vår egen kunnskap. - At vi etter katastrofen både kan bygge hus og latinske setningsstrukturer?
- I alle fall forstå setningene. Å tolke gamle bøker, som Bibelen, er jo relevant den dag i dag.
- Du har i en artikkel2 argumentert for at grammatikk bør tidlig inn i grunnskolen, og at språkvitenskap har betydning langt utenfor sitt eget felt. Har du et eksempel på hvordan den er nyttig?
- Når jeg sier til datteren min «Åh, er det hun mørke?» for å finne ut hvilken venninne hun snakker om, får jeg beskjed om at det er rasistisk. Men når jeg bruker ordet mørk, bruker jeg det om folk som har mørkt hår, som meg. Jeg er også mørkere i huden enn min venninne Mari. Men det er noe annet enn alle de negative brukene som er forbundet med mørke krefter eller svart magi, mørke og lyse krefter i Bibelen - eller rasisme. De to fargene svart og hvit er blitt brukt om hudfarger i en gitt historisk situasjon, og så er det blitt sauset sammen til lyst og mørkt og bra og dårlig. Da er det nyttig med språkkunnskap som sier noe om forholdet mellom konsept, ord og lyduttrykk.
- Det kan redde oss fra å blande sammen ting som ikke skal blandes sammen?
- Det er jeg overbevist om. Den amerikanske forskeren Kristin Denham har sett på den demokratiserende effekten av kunnskap om språk. Språk brukes i veldig stor grad til å diskriminere - for eksempel så enkle ting som at oslomål gir en høyere status enn østfoldmål. Det er ekstremt stigmatisert - læreren til dattera mi på barneskolen sa faktisk i en time at østfoldmål er stygt, mens oslomål er pent. Det er gan
Gå til mediet- Det var før effektivitetstanken hadde blitt så dominerende - mens man fortsatt hadde en tanke om at kompetansen hadde en egenverdi. Nå er vi vel så få som har den, at den vil forsvinne ut av Norge når jeg og mine kolleger går av med pensjon.
- Men den vil jo finnes på internett, eller vi kan leie den inn fra et annet land?
- Det som finnes på internett, er ikke kunnskap, det er fakta. Kunnskap dreier seg også om forståelse, og det krever tid og ro. Og det å
hente inn kompetanse - skal ikke Norge holde seg med kunnskap om basale ting? Jeg synes det er et poeng at om det blir Armageddon i morgen og alt faller sammen, så kan vi fortsatt bygge hus, lage vår egen strøm, skaffe vår egen melk og ha vår egen kunnskap. - At vi etter katastrofen både kan bygge hus og latinske setningsstrukturer?
- I alle fall forstå setningene. Å tolke gamle bøker, som Bibelen, er jo relevant den dag i dag.
- Du har i en artikkel2 argumentert for at grammatikk bør tidlig inn i grunnskolen, og at språkvitenskap har betydning langt utenfor sitt eget felt. Har du et eksempel på hvordan den er nyttig?
- Når jeg sier til datteren min «Åh, er det hun mørke?» for å finne ut hvilken venninne hun snakker om, får jeg beskjed om at det er rasistisk. Men når jeg bruker ordet mørk, bruker jeg det om folk som har mørkt hår, som meg. Jeg er også mørkere i huden enn min venninne Mari. Men det er noe annet enn alle de negative brukene som er forbundet med mørke krefter eller svart magi, mørke og lyse krefter i Bibelen - eller rasisme. De to fargene svart og hvit er blitt brukt om hudfarger i en gitt historisk situasjon, og så er det blitt sauset sammen til lyst og mørkt og bra og dårlig. Da er det nyttig med språkkunnskap som sier noe om forholdet mellom konsept, ord og lyduttrykk.
- Det kan redde oss fra å blande sammen ting som ikke skal blandes sammen?
- Det er jeg overbevist om. Den amerikanske forskeren Kristin Denham har sett på den demokratiserende effekten av kunnskap om språk. Språk brukes i veldig stor grad til å diskriminere - for eksempel så enkle ting som at oslomål gir en høyere status enn østfoldmål. Det er ekstremt stigmatisert - læreren til dattera mi på barneskolen sa faktisk i en time at østfoldmål er stygt, mens oslomål er pent. Det er gan
