- Målet er hele tiden at verktøyet skal dra bransjen mot en enda bedre miljøkvalitet i bygg. Tek (Byggteknisk forskrift journ. anm.) er et minimum. Breeam er en metode for å få bransjen til å yte enda mer frem mot 2050, sier Nohre-Walldén.
Initiativ fra bransjen
Historien med Breeam i Norge starter rundt 2010. Initiativet kom direkte fra Grønn Bygg-allianse i tett dialog med eiendoms- og byggebransjen, og handlet om å etablere en samlet sertifiseringsordning for en mer bærekraftig og miljøvennlig næring. De søkte internasjonalt og fant britiske Breeam (Building Research Establishment Environment Assessment Method), som ble lansert allerede på 1990-tallet. Denne ble valgt fremfor blant annet den amerikanske Leed (Leadership in Energy and Environmental Design).
- Det avgjørende med Breeam var åpningen for nasjonal tilpasning. Det var viktig siden Norge var kommet lenger på blant annet måten å jobbe med materialbruk på, sier Nohre-Walldén.
Store aktører som Skanska og NCC var med, mens Statsbygg var indirekte involvert som støttespiller. I 2016 ble Breeam oppdatert, men sertifiseringsordningen har til tider også blitt kritisert for å ikke være streng og omfattende nok, samt å være for byråkratisk og mest rettet mot tekniske løsninger.
Fagansvarlig for bygg og materialer i Zero, Guro Hauge, sa til Arkitektnytt i 2019 at miljøsertifiseringen må endres. «Tiden går, verden forandrer seg. Reduksjon av klimagassutslipp må vektes langt høyere enn i dag, og det må være minstekrav til klima for alle bygg som sertifiseres. I utgangspunktet burde ingen bygg som ikke er i tråd med Paris-målet, få et miljøstempel», sa hun den gangen.
I 2021 uttalte Mad-partner og arkitekt, Nicolai Riise, at han ikke helt forsto resten av bransjens klimatilnærming med sertifiseringsordninger som passivhus, Powerhouse og Breeam: «Det virker som hele bransjen driver og lager egne systemer for hver utfordring, uten at noen egentlig kan si om og hvorfor det er bra for klimaet. Det er ingen sunn fornuft i bunn, og alle ordningene har et minus.»
Lytter til kritikken
Nohre-Walldén innrømmer at kritikken fra både innenfor og utenfor bransjen har vært viktig og at den lyttes til. Hvert år får de rundt 500 innspill og spørsmål som de svarer på. Noe er uklarheter, andre ting er innspill til forbedringer. Guro Hauge og Zero sitter nå også i deres strategiske råd for oppdateringen.
- I revideringen tar vi inn tilbakemeldingen der det er faglig rett. Vi vil være åpne og inkluderende og sikre at vi utvikler verktøyet i tråd med forventninger og krav. Men samtidig som vi drar næringen videre og er til for de mest ambisiøse, skal Breeam også dekke alle bygg


































































































