Khrono
10.01.2018
Sentralisering. Det hjelper lite med profesjonalisering av servicetjenester hvis de sentraliseres i så stor grad at de ikke er til hjelp for den enkelte arbeidstaker, skriver Even Smith Wergeland og Arve Hjelseth.
For en tid tilbake fikk en av oss en henvendelse fra IKT-avdelingen ved en norsk utdanningsinstitusjon, som fornøyd kunne melde at sak #YZX956334 (eller noe tilsvarende) nå var løst. Denne eposten kom om lag ett år etter at det aktuelle ansettelsesforholdet var blitt avviklet og halvannet år etter at saken var meldt inn, men IKT-avdelingen hadde åpenbart ikke sluppet saken. Prisverdig, kunne man kanskje si, men med tanke på at den aktuelle saken i mellomtiden hadde blitt både helt uvesentlig og helt uaktuell, er det jo både tankevekkende og bortimot tragikomisk at noen har brukt tid og energi på å løse den.
Les merDenne episoden er dessverre ikke enestående. Den belyser en negativ konsekvens av at arbeidsoppgaver flyttes fra mindre enheter og sentraliseres, slik tilfellet er ved mange sammenslåtte høyskoler og universiteter i Norge. Det som tilsynelatende er en styrking av effektiviteten til og kompetansen ved eksempelvis en IKT-avdeling, fører til fragmentering og distansering, slik at små saker i verste fall kan bli til store uløste køer.
Hadde enda spørsmålene enkelt kunnet løses over telefon. Vår erfaring er imidlertid at det ofte er vanskelig å forklare IKT-feil på en god nok måte til den som svarer, hvis det da er mulig å komme i kontakt med rette vedkommende på telefon i første omgang. Det ender g


































































































