I forskningens verden er det den medisinske forskningen som regnes som å ha kommet lengst. Flere tiår med utvikling av metoder har gjort dette til det mest gjennomdiskuterte og testede forskningsfeltet. At tiltak og oppfølging er forskningsbasert, har blitt selve kjernen i helsevesenet.
Andre felt kommer imidlertid etter, og begrepet forskningsbasert får også stadig mer innpass i utdanningssystemet.
Men hva betyr egentlig forskningsbasert? Hvor sikker kan man være på at forskningen faktisk gir riktige svar?
Det er spørsmål som er brennhete i det medisinske forskningsmiljøet for tiden, etter at en rekke studier viser at det som har vært ansett som viktige forskningsfunn, ikke lar seg reprodusere i nye studier. Enkelte vedtatte sannheter kan vise seg å være feil. Flere har gitt uttrykk for at det på mange forskningsfelt er krise fordi forskningen er langt mer feilbarlig enn mange har likt å tro.
Utdanning har hørt med flere sentrale utdanningsforskere i Norge for å finne ut hva de mener om status på deres forskningsfelt.
- " De fleste funn er feil
Krisedebatten innen medisinsk forskning begynte i stor grad med en artikkel fra professor ved Stanford University i USA, John Ioannidis, i 2005. Da skrev han artikkelen Why most published research findings are false.
Det kan bevises at flertallet av forskningsfunn er feil, skrev Ioannidis i artikkelen. Mye av kritikken retter seg mot bruk av for svake metoder, og et system hvor det er blitt viktigere å publisere nye og spennende funn enn å sjekke om tidligere funn faktisk stemmer.
Siden har debatten rullet og gått. Ikke minst har flere forskergrupper dukket ned i materien for å se om det er hold i påstanden om at så mange funn er uriktige.
Forskergruppen til Ioannidis gikk selv gjennom 49 av de mest siterte studiene innenfor medisinsk behandling. 34 av disse hadde blitt testet på nytt gjennom en eller flere nye studier. Da viste det seg at i 14 av dem viste oppfølgingsundersøkelser at de opprinnelige resultatene var feil eller betydelig overdrevet. Dette var studier som hadde påvirket medisinsk behandling over hele verden. 11 av de opprinnelige 49 studiene hadde aldri blitt forsøkt reprodusert.
Lignende studier innen kreftforskning har gitt tilsvarende resultater. Og i 2015 ble funn fra gigantprosjektet Open Science Collaboration publisert i prestisjetidsskriftet Science. Her forsøkte en stor gruppe forskere å reprodusere funnene i 100 studier innen psykologi. I godt under halvparten av studiene de undersøkte klarte de å bekrefte de opprinnelige funnene.
Tidskriftet Nature har skrevet en artikkel om denne studien her.
Problemet er at funn som viser seg å være feil uansett lever videre og påvirker politikk og praksis.
- " Hvis du har tusenvis av forskere som har gjort karriere på en spesifikk teori, vil de fortsette å publisere artikler om den selv når bevisene viser at teorien er feil, sa Ioannidis til The Atlantic i 2010.
Når dette kan utspille seg innen det mest modne forskningsfeltet av alle, medisin, er det da en fare for at det også vil ramme utdanningsforskningen?
- " Vi er der allerede
- " Det er ikke en fare for at utdanningsforskningen kan komme i en slik situasjon, de er allerede i en slik situasjon, i likhet med de fleste andre lignende fagfelt, sier Monica Melby-Lervåg.
Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Professor Arne Lervåg, som er professor ved Institutt for pedagogikk ved samme universitet, er enig i at dette problemet kan være vel så stort innen utdanningsforskningen. De to er blant Norges mest anerkjente utdanningsforskere på sine felt.
Melby-Lervåg har skrevet en bloggpost om krisen som nå diskuteres på flere forskningsfelt. Der påpeker hun at det så absolutt kan settes spørsmålstegn ved flere
