Magasinet Forskningsetikk
09.05.2022
Bjørn Hofmann Å gjenbruke egen tekst kan høres uskyldig ut, man stjeler jo ikke fra andre. Men slik klipp og lim utfordrer andre forskningsetiske normer.
Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU på Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Våre andre faste spaltister er Norunn Myklebust, Elisabeth Staksrud og Jan-Ole Hesselberg.
Les merForskningsetikkloven fastslår at plagiat er en alvorlig form for vitenskapelig uredelighet. Ifølge Store norske leksikon handler det om «å ettergjøre andres verk på en utilbørlig måte og utgi dette som sitt eget».
Man utgir altså noe for å være ens eget, som ikke er det. Å stjele andres ideer og ord bryter med flere forskningsetiske normer, slik som åpenhet, ærlighet, etterrettelighet og autentisitet.
Men å gjenbruke egen tekst uten å kreditere seg selv kan vanskelig betegnes som tyveri. Hvor