Fagpressenytt

Metoo-bevegelsen startet i USA i oktober 2017. Vi har hatt flere metoo-saker i Norge også, både i det politiske liv og i arbeidslivet. De fleste arbeidsgivere har nok i kjølvannet av metoo gjennomgått regler og rutiner vedrørende seksuell trakassering og sørget for å få på plass varslingsrutiner. Det er nylig avsagt en dom i Høyesterett som igjen har aktualisert temaet og har gitt viktige rettslige avklaringer på området. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom dommen og se på hvilken rettstilstand vi har i dag.

SEKSUELL TRAKASSERING
Seksuell trakassering er ulovlig. Forbudet gjelder på alle livsområder. I arbeidslivet gjelder det også en særskilt lovbestemt plikt for arbeidsgivere til aktivt forsøke å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
I likestillings- og diskrimineringsloven § 13 er seksuell trakassering definert som:
«enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Voldtekt, voldtektsforsøk, og annen skremmende og fiendtlig uønsket seksuell oppmerksomhet faller klart innenfor denne definisjonen. Seksuell trakassering omfatter imidlertid også mindre alvorlige handlinger enn dette. Den nedre grensen går ved uønsket seksuell oppmerksomhet som er «plagsom». Ved vurderingen skal man legge til grunn en «kvinnenorm». Det kommer jeg tilbake til.

HØYESTERETT HAR TRUKKET OPP GRENSEN
Hva som ligger innenfor definisjonen og dermed over den nedre grensen for «seksuell trakassering» var temaet i saken der Høyesterett avsa dom rett før jul 2020. Dette er den første «metoo»-saken som har vært behandlet i Høyesterett, og det ble gitt en rekke viktige avklaringer.
Saken gjaldt en ung, kvinnelig industrimekaniker som arbeidet som eneste kvinne på et mekanisk verksted. Hun opplevde å bli utsatt for seksuell trakassering av to av firmaets mannlige kunder. Det hører med til historien at kvinnens arbeidsgiver også var saksøkt, og ble dømt i lagmannsretten til å betale erstatning for brudd på sin plikt til å forebygge og forhindre trakassering på arbeidsplassen. Denne siden av saken kommer jeg tilbake til senere i artikkelen.
Arbeidsgiver anket ikke lagmannsrettens dom til Høyesterett. Spørsmålet i Høyesterett var derfor hvorvidt handlingene til de to kundene falt innenfor definisjonen av seksuell trakassering, og om den ungen kvinnen hadde krav på oppreisningserstatning fra dem som følge av dette.

HvILKE HANDLINGER BLE KvINNEN UTSATT FOR?
Handlingene som saken omhandler, foregikk i all hovedsak på verkstedet der kvinnen jobbet og hvor de to mennene var kunder.
Den ene mannen hadde på ett tidspunkt lagt hendene på nedre del av kvinnens rygg, på bar hud under genseren, mens hun satt fremoverbøyd på gulvet og utførte arbeid på en kran. På et annet tidspunkt hadde han stukket frem en hånd og latt som han ville ta henne i skrittet da de møttes mens hun var på vei ut av pauserommet.
Den andre mannen hadde i fl