Vi har utvidet testen her med flere bilder som vi ikke fikk plass til i papirutgaven.
Etter hvert blåste det mer og mer på kryssen utover Oslofjorden. Da vi var kommet rett nord for Bolærne, bikket vindmåleren 18 m/sek sann vind. Den splitter nye regattaseil-garderoben fra Albatross Segel som First 35en var utstyrt med, smalt i vinden. Ett rev i storseilet og genua 4 - noe mer kunne vi ikke redusere seilarealet til - var definitivt for mye i kulingen.
Vi så på hverandre. Den grovere sjøen utenfor Fulehuk fristet; vi skulle jo prøve båten skikkelig, men skulle vi fortsette og risikere at seil og utstyrt ble ødelagt?
FANTASTISK RORFØLELSE
Vi hadde allerede erfart at båten har en fantastisk flott rorfølelse. Den er akkurat slik den skal være. Roret har et supert grep, den var lett på rattet og båten viste aldri tegn til å ville broache selv om krengningen var over 30 grader og vi provoserte båtens egenskaper.
Som alle andre båter liker First 35 seg best på flatt vann. Da kunne vi styre den med cm-presisjon med fingertuppene på rattet. Og da sjøene kom, gikk båten mykt når bølgene ble forsert med normal vinkel. Vi erfarte også at båten ville frem og over sjøene; den angrep sjøene på en herlig offensiv måte: Det var driv i båten. Det var først da vi ble «overpowered» - hadde for mye seilduk oppe i forhold til vindstyrken - at den begynte å stuke og slite litt i sjøene.
Selv under de nokså friske forholdene opplevdes båten tørr å seile; bare en og annen gang fant 15C kaldt høstvann veien akter til cockpiten.
I First 35 kan du selv bestemme hvilket «gir» du vil seile i; hvor høyt og/eller fort du vil seile ved hjelp av seiltrimmen. Med kun to om bord, som vi var, virket det som om båten trivdes godt med en høyde på 27-28 graders relativ vindvinkel og 6,4 knop på loggen. Med fullt mannskap vil nok farten på bidevind ligge på 6,7-6,8 knop - kanskje enda mer om du gir en grad eller to på høyden.
16,4 KNOP! Vi bestemte oss for at nok fikk være nok; hensikten med prøveseilasen var jo ikke å ødelegge seilene. Vi falt av og ga ut på skjøtene. Det ene revet ble beholdt. Vi så 8- og 9-tallet på loggen. 10-tallet kom også fort, og stod fast i lange perioder, også på flatt vann med strakt kjølvann. Vi skar nordøstover for å få mer bølger. Da kom 11- og 12-tallet.
Smilene om bord ble bredere, men det helt store gliset kom da 16,4 knop viste seg frem på loggen. Det startet som en surf, men fortsatte i plan over neste bølgekam. Båten stoppet ikke i bølgedalen.
- Dette er nesten som å seile en Melges 24, sa Morten, som har slike referanser i kroppen.
- Noe helt annet enn First 36.7, sa Asbjørn, som har flere regattasesonger bak seg i nettopp båttypen som First 35 erstatter.
Han utdyper:
- Jeg opplever First 35 og First 36.7 som ganske like på bidevind, men unna været er First 35 i en helt annen liga!
Nå får man ikke First 35 opp i 16,4 knop sånn helt av seg selv. Det kreves «Melges-styring» - eller jollestyring om man vil, noe som innebærer at båten må loffes når surfen er i gang, slik at den relative vinden og presset i seilene bibeholdes. Men for å få til dette, kreves det at båten har et djevelsk rorgrep. Og det har virkelig First 35. Faktisk vanvittig bra, for å bruke en banal term.
At vi hadde en gjennomsnittsfart på 8,25 knop i over en time med et rev i storseilet, skyldtes selvfølgelig skrogformen og de flate, brede seksjonene i akterskipet. Vel så viktig er imidlertid rorets profil og dybde, som gjør det mulig å styre båten optimalt fartsgivende. Og snakker man SEILglede, så er dette noe som virkelig gir det.
Det skal også nevnes at prøvebåten var utstyrt med det mest optimale kjølalternativet til First 35: Dyp T-kjøl med blybulb, og atter: Vel så viktig som skrogformen er finnene (kjøl og ror) for båtens ytelse på bidevind. Roret til First 35 er dypt; på tegningen kan det faktisk se ut som det er like dypt og vel så det som det grunneste kjølalternativet.
I så måte er roret svært utsatt for skader, og dermed er vi inne på prisen å betale for moderne båter som First 35: Kjøl og ror er blitt så optimale og finstemte elementer for å gi båten gode seilegenskaper, at det ikke er noe tema å gå på grunn med en båt som dette. Det er som å seile riggen i en for lav bro.
COCKPIT MEST FOR REGATTA
Rormannen sitter best med et ben på hver av støttene til pidestallen. Riktignok kommer man ikke helt ut i borde på denne måten, men med fullt mannskap vil han kunne se fremover bak ryg