Norsk Skogbruk
30.09.2022
Kåre Haugaas i Tvedestrand har i flere år vært oppmerksom på et fenomen som går mange av oss hus forbi. Grana setter stadig oftere flere topper. Nå ber han næringa løfte blikket og se opp.
Kåre Haugaas jobbet i mange år som regionsjef for tømmermålinga, fra Drammen og Hønefoss til Sogn og Fjordane, og reiste derfor mye. Han begynte først å legge merke til det i Telemark og har senere sett stadig flere trær i både ungskog- og tynningsfasen med to, tre eller flere topper.
- I fjor var jeg en tur i Østerdalen, i området rundt Rendalen og Savalen, og jeg så mye av det der også. Jeg har diskutert det med skogeiere, skogeierforeninger og andre i næringa, men det virker ikke som de innser alvoret i dette, sier han. Haugaas har også tatt det opp med Statsforvalteren i Agder og hadde med seg rådgiver der, Trude Engesland, på befaring for et års tid siden. Og hun ble, i likhet med mange andre han har vist dette til, overrasket og bekymret over hvor stort omfang problemet har.
- Det er så ille at man kan begynne å lure på om det kan bli noe av disse plantefeltene. Og du ser det også i naturlig foryngelse, sier han. Han har inntrykk av at det skjer på høy bonitet der trærne er i god vekst.
IKKE BEITESKADER
- Mange foreslår at det er beiteskader, men det forekommer på altfor høye trær til at det kan være tilfelle, sier han og antyder at det kan ha med klimaet å gjøre. - Vekstsesongen har blitt lengre, treet vokser og plutselig kommer frosten. Toppskuddet dør, og så blir det kaos om våren når de andre greinene i kvistkransen ikke klarer å enes om hvem som skal lede an. Forskerne kaller det høstskudd. Jeg kaller det villtopper. Spørsmålet er hva skogbruk
Gå til mediet- I fjor var jeg en tur i Østerdalen, i området rundt Rendalen og Savalen, og jeg så mye av det der også. Jeg har diskutert det med skogeiere, skogeierforeninger og andre i næringa, men det virker ikke som de innser alvoret i dette, sier han. Haugaas har også tatt det opp med Statsforvalteren i Agder og hadde med seg rådgiver der, Trude Engesland, på befaring for et års tid siden. Og hun ble, i likhet med mange andre han har vist dette til, overrasket og bekymret over hvor stort omfang problemet har.
- Det er så ille at man kan begynne å lure på om det kan bli noe av disse plantefeltene. Og du ser det også i naturlig foryngelse, sier han. Han har inntrykk av at det skjer på høy bonitet der trærne er i god vekst.
IKKE BEITESKADER
- Mange foreslår at det er beiteskader, men det forekommer på altfor høye trær til at det kan være tilfelle, sier han og antyder at det kan ha med klimaet å gjøre. - Vekstsesongen har blitt lengre, treet vokser og plutselig kommer frosten. Toppskuddet dør, og så blir det kaos om våren når de andre greinene i kvistkransen ikke klarer å enes om hvem som skal lede an. Forskerne kaller det høstskudd. Jeg kaller det villtopper. Spørsmålet er hva skogbruk
