AddToAny

Sats bredt på psykisk helse i barnehagen og skolen!

Sats bredt på psykisk helse i barnehagen og skolen!
Med optimal behandling ville vi redusert sykdomsbyrden fra psykiske lidelser med en knapp tredel. Helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagen og skolen har mye større effekt, skriver professor Arne Holte.
Landets viktigste ressurs er verken fisk, olje eller elektrisk kraft. Det er menneskene som bor her - vår samlede evne til å tenke smart, regulere følelser, koordinere adferd og møte sosiale utfordringer. Kort sagt: vår mentale kapital - summen av hver enkeltes psykiske helse.

God psykisk helse må fostres aktivt, utvikles og opprettholdes. I Norge er barnehagen og skolen de viktigste arenaene for dette i tillegg til familie og venner. Likevel, hvorvidt barn får lære om sin psykiske helse og trene den så man holder seg frisk og glad, avhenger av hvilken kommune de bor i, hvilken barnehage eller skole de går i og kanskje også hvilken rektor de har. Slik kan vi ikke ha det.

Skolen har lange tradisjoner i å gi elevene undervisning og trening for å sikre dem god helse. Helselære og gymnastikk, mat og mosjon har vært en del av skolegangen så lenge vi kan huske. Men ikke psykisk helse. Barna får lære hvor mange tenner de har i munnen og hvor mange ribbein de har i siden, men ikke hvor mange følelser de har i magen. Barna får lære hvordan hjertet, lunger og muskler virker, men ikke hvordan følelser, tanker og adferd virker. De får lære hvordan kroppen deres kan holde seg frisk og glad, men ikke hvordan sjelen deres kan det.

Har vi råd til å fortsette slik? Nei! Positiv psykisk helse er landets viktigste ressurs.

Arne Holte

Har vi råd til å fortsette slik? Nei! Positiv psykisk helse er landets viktigste ressurs. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Psykisk sykdom koster Norge 185 milliarder kroner per år. Det er en tredel mer enn alle kreftsykdommene til sammen, en tredel mer enn alle hjerte-karlidelsene til sammen, like mye som vi investerte i olje og gass i fjor og like mye som det står inne på Folketrygdfondet. Kun 13 prosent av dette er helsetjenestekostnader. Resten er indirekte kostnader som tapt utdanning, produktivitet og trygdeutgifter. Halvparten av kostnadene skyldes depresjon og angstlidelser. Halvparten av disse lidelsene oppstår i barne- og ungdomsalder (; ).

Det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og fremtidig frafall i videregående skole (). Frafall i videregående øker risikoen for å bli ung og ufør med 21 prosent, hvorav 15 prosent kan tilskrives frafallet alene (). Ingen sykdomsgruppe stjeler flere arbeidsår. For hver person i Norge som uføretrygdes for en psykisk lidelse, taper Norge gjennomsnittlig 21 arbeidsår. Det tilsvarer omtrent tapet fra alle kreftsykdommer og hjerte-karlidelser til sammen ().

Vi kan ikke behandle oss ut av dette uføret. I rike land med godt utbygde helsetjenester, som Norge, har ytterligere utbygging av behandlingsapparatet knapt noen effekt på folkehelsen (). Med optimal utbredelse av kunnskapsbasert behandling ville vi bare kunne redusert sykdomsbyrden fra psykiske lidelser med mindre enn en tredjedel ().

Samfunnsutfordringen fra psykiske lidelser kan bare løses ved forebygging, dvs. tiltak vi setter inn før folk blir syke og som reduserer antall nye tilfeller av sykdom (insidens). Mest effektivt for samfunnet er de brede befolkningsrettete tiltakene (; ). Det skyldes at når noe er utbredt, som f.eks. depresjon og angstlidelser, bidrar de mange som bare har litt forhøyet risiko, mer til den samlete sykdomsbyrden enn de relativt få som har høy risiko (). Jo tidligere i livet vi satser, desto mer får vi igjen for pengene i psykisk helse (). De viktigste arenaene er derfor livmoren, familien, barnehagen og skolen. Men virker det?

Barnehagen

Ja! Gode barnehager virker forebyggende på psykiske helseproblemer. Verdens beste undersøkelse av dette er norsk. I Den norske mor- og barn-undersøkelsen (MoBa) følger vi den psykiske helseutviklingen til over 100 000 barn fra svangerskapet og oppover. Blant 75 000 av disse har vi studert effekten av barnehager fra halvannet års alder og foreløpig opp til tre års alder.

Norske høykvalitets-barnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot depresjon og angst når lavinntektsfamiliens økonomi butter. Dette er gode nyheter for barn, foreldre og samfunnet.

Arne Holte

Resultatene viser at barn fra lavinntektsfamilier er mest sårbare for å utvikle symptomer på depresjon og angst. Dette er ikke nytt. Resultatene viser også at når økonomien i lavinntektsfamiliene butter, øker symptomene hos barna. Men ikke hvis de går i barnehage. Norske høykvalitetsbarnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot depresjon og angst når lavinntektsfamiliens økonomi butter. Dette er gode nyheter for barn, foreldre og samfunnet. Høykvalitetsbarnehager utjevner sosial ulikhet hva angår sårbarhet for psykiske helseproblemer (). Ikke bare forebygger høykvalitetsbarnehagen emosjonelle problemer som angst og depresjon: Basert på informasjon fra den samme databasen har vi kunnet vise at høykvalitetsbarnehager motvirker sen språkutvikling i både høy- og lavrisikogrupper ().

Gode barnehager virker også psykisk helsefremmende. De styrker barnas kognitive utvikling (), deres reseptive og ekspressive språ

Les mer

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt