ChatGPT er en samtalerobot der skriveren kan stille spørsmål og få omfattende tekster til svar. Ifølge OpenAI (11.04.23) er svarene basert på kunstig intelligente søk i tekster fra databaser fra før 2021. Mens ChatGPT-3 er tekstbasert, skal versjon 4 ha muligheter for multimodal interaksjon. ChatGPT-4 skal kunne gi svar på enkle faktaspørsmål, støtte kreativ idégenerering, støtte skrivebehov i ulike sjangre, oppsummere komplekse tema og begreper (tilpasninger av tema etter aldersnivå), lage steg-for steg bruksanvisninger, kode nettsider, og lese bilder.
Sjangernormene som ChatGPT-tekstene bygges etter er foreløpig fra den amerikanske tekstkulturen. Det utvikles stadig nye varianter samtaleroboter, som trolig vil bygge på andre kulturers sjangernormer. Mange forteller historier om nyttig bruk av samtaleroboter, for eksempel han som fikk parkeringsbot, skrev klage med ChatGPT, og fikk klagen innvilget. Sjangeren «klage» mestret samtaleroboten altså godt på norsk. Også på bestemte typer brev, taler, sanger og andre standardiserte tekster er den formmessig treffsikker. Form er altså noe samtaleroboten behersker ganske godt.
Men hva er det egentlig samtalerobotene uttrykker innholdsmessig i tekstene sine? Hvilke språklige og kommunikative fenomen kommer til uttrykk? For å teste dette skrev jeg (20.03.23) et spørsmål i tekstfeltet til ChatGPT: «Hva er chatgpt, og hvorfor er chatgpt 4 bedre?»
Samtaleroboten svarte:
«ChatGPT er en stor språkmodell trent av OpenAI, basert på GPT-3.5-arkitekturen. Det er en AI-modell som kan samhandle med mennesker ved å generere naturlige svar på spørsmål og setninger som er skreve
