Arkitektnytt
01.03.2017
Utstillingen Casa de Vidro legger opp til en dialog mellom Sverre Fehn og Lina Bo Bardi. Men det er mellom Bo Bardi og billedkunstner Veronika Kellndorfer den mest interessante samtalen oppstår.
Den italienskfødte arkitekten Lina Bo Bardi ferdigstilte byggverket
Casa De Vidro (på norsk oversatt til «Glasshuset») i Brasil i 1952. Bygget er et monument over modernistiske idealer, med klare, geometriske former og transparente, rasjonelle løsninger. Samtidig er den også et uttrykk for Bo Bardis egne visjoner om en arkitektur som er integrert i omgivelsene, som samspiller med naturen for å lære av dens iboende logikk og brutale form for rasjonalitet.
Når bygningen nå presenteres på Nasjonalmuseet-Arkitektur i museets Fehn-paviljong, skal den bidra til «en dialog mellom to arkitekter som aldri møtte hverandre», altså mellom Bo Bardi og Sverre Fehn. Casa de Vidro blir presentert med arkivbilder, fotografier fra huset slik det står i dag og fragmentariske 2:1-gjengivelser. Med både bilder og tekst har kurator Markus Richter iscenesatt en sammenligning mellom Bardi og hennes norske kollega, Sverre Fehn. Både formgivning og materialbruk vektlegges i presentasjonen av samspillet mellom de to verdenskjente arkitektene. Hva formålet er med denne dialogskapningen, er det derimot vanskelig å få tak på.
Nye stemmer FORENKLENDE SAMMENSTILLING
I Fehn-paviljongen møter vi ikke en retrospektiv utstilling av Bo Bardis virke. I stedet er det en undersøkelse av selve byggverket Casa de Vidro. Huset, som ligger i utkanten av
Gå til medietCasa De Vidro (på norsk oversatt til «Glasshuset») i Brasil i 1952. Bygget er et monument over modernistiske idealer, med klare, geometriske former og transparente, rasjonelle løsninger. Samtidig er den også et uttrykk for Bo Bardis egne visjoner om en arkitektur som er integrert i omgivelsene, som samspiller med naturen for å lære av dens iboende logikk og brutale form for rasjonalitet.
Når bygningen nå presenteres på Nasjonalmuseet-Arkitektur i museets Fehn-paviljong, skal den bidra til «en dialog mellom to arkitekter som aldri møtte hverandre», altså mellom Bo Bardi og Sverre Fehn. Casa de Vidro blir presentert med arkivbilder, fotografier fra huset slik det står i dag og fragmentariske 2:1-gjengivelser. Med både bilder og tekst har kurator Markus Richter iscenesatt en sammenligning mellom Bardi og hennes norske kollega, Sverre Fehn. Både formgivning og materialbruk vektlegges i presentasjonen av samspillet mellom de to verdenskjente arkitektene. Hva formålet er med denne dialogskapningen, er det derimot vanskelig å få tak på.
Nye stemmer FORENKLENDE SAMMENSTILLING
I Fehn-paviljongen møter vi ikke en retrospektiv utstilling av Bo Bardis virke. I stedet er det en undersøkelse av selve byggverket Casa de Vidro. Huset, som ligger i utkanten av
