Et nytt notat fra Actecan og OsloMet, er nå svært tydelig på at offentlig ansatte som jobber etter fylte 67 år taper pensjon. I notatet fremkommer det også at regelverket svekker legitimiteten til pensjonsordningen. Nå har det på ny blitt frontet et representantforslag fra Senterpartiet, som skal til behandling i Stortinget i løpet av november, hvor ønsket er å oppheve samordningsfellen. Det håper Unni Bjelland, tidligere seniorskattejurist og medlem i en aksjonsgruppe mot samordningsfellen, får gjennomslag. - Forslaget om opphevelse av disse reglene gikk ikke gjennom i 2019, men vi håper de gjør det i år. Jeg tror vi har en større sjanse på å få dette gjennom nå. Lovforslaget har bred støtte fra arbeidstakerorganisasjonene som var med på å forhandle frem Pensjonsreformen 2011, sier Bjelland.
Logiske brister i samordningsreglene
Ifølge Pensjonistforbundet dreier samordningsfellen seg om offentlig ansatte som får mindre og mindre utbetalt offentlig tjenestepensjon, desto lenger de står i arbeid etter fylte 67 år. Bjelland forteller at når politikere påstår at ansatte født mellom 1944 og 1953 ikke taper i samlet pensjon, altså summen av folketrygden og offentlig tjenestepensjon, er det direkte feil.
Hun forklarer at i forbindelse med pensjonsreformen er det innført fleksibel folketrygd. Fra og med 2011 kan den enkelte selv velge når uttaket skal starte mellom 62 og 75 år. Dermed vil tidspunktet for uttaket bestemme hvor mange år de
