Første steg
28.05.2021
I den samiske barnehagen Cizás forteller àhkuene (bestemødrene) om samiske tradisjoner, og femåringer drar på kulturreiser til Sápmi. Målet er å styrke samisk språk.
Cizás samiske barnehage er en kommunal barnehage som ligger i Tøyenparken i Oslo. Den ble startet i 1986. Barnehagen har to avdelinger: Allat (Snøspurv) med barn fra null til to og et halvt år, og Béstor (Linerle) med barn fra to til fem år. Barnehagen er et tilbud for samiske barn og barnefamilier i Oslo og omegn. Barnegruppen og foreldregruppen i denne barnehagen er mangfoldig. Samfunnsmandatet til samisk barnehage er å fremme samisk språk, kultur og identitet på en positiv måte. Cizás barnehage ledes av samiskspråklig personale fra ulike steder i Sàpmi (Utdanningsdirektoratet, 2017 s, 24). Vi er opptatt av å synliggjøre og implementere samiske verdier i barnehagen. Vårt mål er også at alle barn skal få bli kjent med elementer fra sitt opprinnelige miljø, som lule-, sør- og nordsamiske tradisjoner.
BARNS LEK I SAMISK BARNEHAGE
Stoagus/leken har en sentral plass og egenverdi i samisk barneoppdragelse. I det samiske samfunnet er barnet midtpunkt. Barnet har en naturlig og viktig rolle i familien. Det er flere paralleller til de voksnes verden i lekens organisering, innhold og de gjenstander barna lekte med i tidligere tider. Gjennom leken tilegner barnet seg ferdigheter, kunnskaper og verdier som har stor betydning i den samiske sosialiseringsprosessen (Balto, 1997). Barnehagepersonalet er opptatt av at barna også får mulighet til å bruke samiske leker. Riebangàrdi/ reveinnhegning er en vinterlek. Det er en tverrfaglig kroppslig lek, som handler om å utforske uterommet sammen med de voksne. Boazu/reinsdyrleken er annen populær lek, som går ut på at barna kaster lasso på de andre barna som løper rundt med reinsdyrhorn på hodet. Samiske barn leker ofte rollelek, under leken kodeveksler de ved å bruke norsk og samisk (Kleemann, 2015). Barnas lek er ikke bare begrenset til det typisk samiske, men leken kan inneholde flere kulturelle aspekter i form av deres oppvekst i en storby. Det er mye mer enn reindriftsnæring. Barna har ofte rollelek der de leker: Brannmann Sam, Ole Brumm, Karius og Baktus, Kaptein Sabeltann
Gå til medietBARNS LEK I SAMISK BARNEHAGE
Stoagus/leken har en sentral plass og egenverdi i samisk barneoppdragelse. I det samiske samfunnet er barnet midtpunkt. Barnet har en naturlig og viktig rolle i familien. Det er flere paralleller til de voksnes verden i lekens organisering, innhold og de gjenstander barna lekte med i tidligere tider. Gjennom leken tilegner barnet seg ferdigheter, kunnskaper og verdier som har stor betydning i den samiske sosialiseringsprosessen (Balto, 1997). Barnehagepersonalet er opptatt av at barna også får mulighet til å bruke samiske leker. Riebangàrdi/ reveinnhegning er en vinterlek. Det er en tverrfaglig kroppslig lek, som handler om å utforske uterommet sammen med de voksne. Boazu/reinsdyrleken er annen populær lek, som går ut på at barna kaster lasso på de andre barna som løper rundt med reinsdyrhorn på hodet. Samiske barn leker ofte rollelek, under leken kodeveksler de ved å bruke norsk og samisk (Kleemann, 2015). Barnas lek er ikke bare begrenset til det typisk samiske, men leken kan inneholde flere kulturelle aspekter i form av deres oppvekst i en storby. Det er mye mer enn reindriftsnæring. Barna har ofte rollelek der de leker: Brannmann Sam, Ole Brumm, Karius og Baktus, Kaptein Sabeltann
