Vittige naboer har kalt det Spikkestads største kirkegård, bringebærfeltet på Kjos gård. Men det er langt ifra noe dødt prosjekt som Ola Kure Skinnes driver i den sørvendte hellinga, sammen med kollega Ole-Martin Rud.
Sammen produserer karene i Obær bringebær på 50 dekar i tunnel. Snart skal de også forsøke seg på bringebærenes langt mørkere og søtere slektning.
- Bjørnebær er en naturlig videreføring av den eksisterende produksjonen. Nå håper vi at bjørnebær får en like eventyrlig vekst som bringebærene har hatt de siste årene, sier Ola.
For den unge bonden på Kjos gård er samarbeid nøkkelen i drifta.
VÅGAL BJØRNEBÆRSATSINGVåte septemberskyer henger tungt over feltet der Ola jobber sammen med bærkollega Ole-Martin. Grenene som har gitt bær denne sesongen, er allerede beskåret, og nå er det vedlikehold som står på tapetet.
Med en bensindrevet stolpehammer, trykker de en gjerdestolpe ned i jorda, i det veletablerte bringebærfeltet.
I den nye delen, som er Obær sitt første substratfelt, venter 1 500 nye, trykkimpregnerte stolper, klare for montering. To og to, med et tverrtre mellom, tilpasset bjørnebær og ettårige planter i potter.
- Rådgivinga mente at vi skulle ha fire meter mellom stolpene i nyfeltet, men vi kjører seks meter mellom, forteller Ola.
- Det gjenstår å se om vi sparer tid og arbeid, eller om det blir helsikes mye jobb etterpå, sier Ole-Martin.
- Vi har sett på utallige løsninger, og vi håper det fungerer så godt som vi tror, sier Ola.
FØRST INVESTERINGER, SÅ OVERTAKELSEEtter endt skolegang i 2016, valgte Ola å vende hjem til Spikkestad i Røyken.
- Jeg hadde to valg. Enten å starte en produksjon med det samme, eller jobbe som maskiningeniør fram til overtakelsen. Jeg valgte det første, sier Ola.
Selv om gården ikke ble overdratt før to år etter hjemkomsten, i 2018, tok den unge bonden flere investeringer før den var hans på papiret.
- Jeg har en god dialog og et godt samarbeid med foreldr
