Arkitektur N
12.06.2018
Sørenga og Kværnerbyen er tidstypiske boligprosjekter i hovedstaden, men hvordan er det egentlig å bo der? Vi fant svarene, gjennom en kvantitativ analyse.
Moderne boligbygging har nok av kritikere.
Det bygges for smått, med for lav kvalitet, på dårlige tomter og det koster for mye. Likevel, spør du en gjennomsnittlig nordmann om hvordan de trives med boligen sin, vil de aller fleste være positive. Kanskje er det et såpass personlig spørsmål, hvor kjøpsforutsetningene også er dypt personlige og knyttet til klasse og økonomi, at det er vanskelig å reflektere objektivt over den faktiske boog boligkvaliteten du opplever i hjemmet ditt.
For å prøve å få et mer nyansert bilde av kvaliteten på nyere boligprosjekter, tyr vi denne gangen til tall. For mer interessant enn hvordan et bygg ser ut underveis i prosessen og ved ferdigstillelse, er det å vite hvordan det virker etter noen års bruk. Hvordan er det egentlig å bo i de utskjelte leilighetene? Og hvem er det som bor der? I samarbeid med Nasjonalmuseet for arkitektur og design har Arkitektur N tatt en nærmere kikk på to nyere boligprosjekter i Oslo: Sørenga og Kværnerbyen.
Liten og stor
Begge disse er transformasjonsprosjekter i sentrumsnære strøk. Sørenga er del av Oslo kommunes Fjordbyen-prosjekt og tomten var opprinnelig en utstikker i Oslo havn brukt til skipslast. I 2004 ble reguleringsplanen vedtatt, og formgrepet på den 40 000 kvm store tomta var det LPO som stod bak. Sørenga Utvikling med Espen Pay i spissen var utbygger og området har fått 746 leiligheter, tegnet av arkitektkontorene LPO, Jarmund/Vigsnæs, MAD og Kari Nissen Brodtkorb.
Kværnerbyen er etablert på den 122 598 kvm store fabrikktomten til Kværner bruk i Lodalen. Mellom Ekebergåsen, Vålerenga, Svartdalsparken og Loenga skiftestasjon, har OBOS oppført 1185 leiligheter til nå. 439 til er under bygging. Arkitektkontorene som har bidratt er Arcasa, Hille og Melbye, 4B, Tegn 3, Løvseth og Partner og OPENHOUSE Productions / Peter Broberg. Arcasa stod også bak reguleringsplanen fra 2005.
Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet
Selv om både Sørenga og Kværnerbyen ligger i bydel Gamle Oslo, så har de ganske ulikt utgangspunkt topografisk. Og dette er som regel det første folk tenker på når de hører om en av de to nye boligområdene. Sørenga er havnepromenade, solskinn, saltvann og sjøbad. Kværnerbyen er motorvei, bratt terreng mot Ekebergskrenten, togtrafikk og skyggefull dal. Tomteprisene reflekterer også dette: OBOS fikk kjøpt den langt større Kværnertomten for 420 mill. kroner, mens Sørenga Utvikling måtte ut med 940 mill. kroner.
Men dette bærer preg av fordommer, for assosiasjonene folk flest har til Kværnerbyen handler mest om hva tomten en gang var. Sørenga derimot, som mange flere av byens innbyggere har besøkt, får i den kollektive bevissthet lov til å bli vurdert som det tomten har blitt. Vi skal forsøke å ikke gå i samme fella.
Pris styrer befolkning
Hvem er det som har bosatt seg på Sørenga og i Kværnerbyen og hva sier det om stedene?
På Sørenga er gjennomsnittsalderen 39 år, 52,5 prosent har høyere utdanning, den gjennomsnittlige inntekten er 517 478 og den gjennomsnittlige formuen 1,3 mill. kroner. Alt dette er høyere enn Oslo-snittet, bortsett fra formuen. Der er Oslo-snittet 1,4. Den gjennomsnittlige alderen i Kværnerbyen er 33 år, andelen med høyere utdanning 47,9 prosent, inntekten 248 963 og formuen 0,1 mill. kroner. Her er verdiene under snittet for Oslo, med unntak av andelen med høyere utdanning.
- Dette er jo en refleksjon av prisnivået, påpeker arkitekt og LPO-partner Bente Kleven.
- Som arkitekt ønsker du en normal sammensetning av folk med tanke på formue og utdannelse, alder og barn, men det som gjør at det ikke skjer, er prisnivået. Sørenga hadde leiligheter med ganske gunstige priser til å starte med, men det var en dyr tomt
Gå til medietDet bygges for smått, med for lav kvalitet, på dårlige tomter og det koster for mye. Likevel, spør du en gjennomsnittlig nordmann om hvordan de trives med boligen sin, vil de aller fleste være positive. Kanskje er det et såpass personlig spørsmål, hvor kjøpsforutsetningene også er dypt personlige og knyttet til klasse og økonomi, at det er vanskelig å reflektere objektivt over den faktiske boog boligkvaliteten du opplever i hjemmet ditt.
For å prøve å få et mer nyansert bilde av kvaliteten på nyere boligprosjekter, tyr vi denne gangen til tall. For mer interessant enn hvordan et bygg ser ut underveis i prosessen og ved ferdigstillelse, er det å vite hvordan det virker etter noen års bruk. Hvordan er det egentlig å bo i de utskjelte leilighetene? Og hvem er det som bor der? I samarbeid med Nasjonalmuseet for arkitektur og design har Arkitektur N tatt en nærmere kikk på to nyere boligprosjekter i Oslo: Sørenga og Kværnerbyen.
Liten og stor
Begge disse er transformasjonsprosjekter i sentrumsnære strøk. Sørenga er del av Oslo kommunes Fjordbyen-prosjekt og tomten var opprinnelig en utstikker i Oslo havn brukt til skipslast. I 2004 ble reguleringsplanen vedtatt, og formgrepet på den 40 000 kvm store tomta var det LPO som stod bak. Sørenga Utvikling med Espen Pay i spissen var utbygger og området har fått 746 leiligheter, tegnet av arkitektkontorene LPO, Jarmund/Vigsnæs, MAD og Kari Nissen Brodtkorb.
Kværnerbyen er etablert på den 122 598 kvm store fabrikktomten til Kværner bruk i Lodalen. Mellom Ekebergåsen, Vålerenga, Svartdalsparken og Loenga skiftestasjon, har OBOS oppført 1185 leiligheter til nå. 439 til er under bygging. Arkitektkontorene som har bidratt er Arcasa, Hille og Melbye, 4B, Tegn 3, Løvseth og Partner og OPENHOUSE Productions / Peter Broberg. Arcasa stod også bak reguleringsplanen fra 2005.
Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet
Selv om både Sørenga og Kværnerbyen ligger i bydel Gamle Oslo, så har de ganske ulikt utgangspunkt topografisk. Og dette er som regel det første folk tenker på når de hører om en av de to nye boligområdene. Sørenga er havnepromenade, solskinn, saltvann og sjøbad. Kværnerbyen er motorvei, bratt terreng mot Ekebergskrenten, togtrafikk og skyggefull dal. Tomteprisene reflekterer også dette: OBOS fikk kjøpt den langt større Kværnertomten for 420 mill. kroner, mens Sørenga Utvikling måtte ut med 940 mill. kroner.
Men dette bærer preg av fordommer, for assosiasjonene folk flest har til Kværnerbyen handler mest om hva tomten en gang var. Sørenga derimot, som mange flere av byens innbyggere har besøkt, får i den kollektive bevissthet lov til å bli vurdert som det tomten har blitt. Vi skal forsøke å ikke gå i samme fella.
Pris styrer befolkning
Hvem er det som har bosatt seg på Sørenga og i Kværnerbyen og hva sier det om stedene?
På Sørenga er gjennomsnittsalderen 39 år, 52,5 prosent har høyere utdanning, den gjennomsnittlige inntekten er 517 478 og den gjennomsnittlige formuen 1,3 mill. kroner. Alt dette er høyere enn Oslo-snittet, bortsett fra formuen. Der er Oslo-snittet 1,4. Den gjennomsnittlige alderen i Kværnerbyen er 33 år, andelen med høyere utdanning 47,9 prosent, inntekten 248 963 og formuen 0,1 mill. kroner. Her er verdiene under snittet for Oslo, med unntak av andelen med høyere utdanning.
- Dette er jo en refleksjon av prisnivået, påpeker arkitekt og LPO-partner Bente Kleven.
- Som arkitekt ønsker du en normal sammensetning av folk med tanke på formue og utdannelse, alder og barn, men det som gjør at det ikke skjer, er prisnivået. Sørenga hadde leiligheter med ganske gunstige priser til å starte med, men det var en dyr tomt
