Forskerforbundet har spurt sine medlemmer i privat sektor hva de tjente i 2021.
Der Forskerforbundet har under tre medlemmer i en kategori, er disse med i utregning av gjennomsnittet, men ikke i tabellene under.
Lønn for forskere med doktorgrad i forskningsinstituttene
Gjennomsnittslønnen for Forskerforbundets medlemmer som har doktorgrad og jobber som forskere i private forskningsinstitutter var rett under 782.000 kroner i 2021.
Blant forskere som er medlem i Forskerforbundet er det forskere i ingeniør- og teknologifag som har den høyeste gjennomsnittlønnen. Det ser man også i tabellen, der forskerne i Sintef Ocean har høyest lønn. Nederst i lønnsstigen står forskerne med doktorgrad i humaniora og estetiske fag.
I den instituttvise oversikten er Møreforskning det eneste instituttet der en forsker med doktorgrad i snitt tjener under 600.000 kroner.
Det lønner seg for forskerne å ta en doktorgrad. I Vestlandsforskning tjener forskerne uten doktorgrad 545.000 i året i snitt, mens de med doktorgrad har over 617.000 kroner i gjennomsnittlig årslønn. Det er en forskjell på 6000 kroner i måneden.
Store lønnsforskjeller for professorer i private høyskoler
Blant de private høyskolene tjener førsteamanuensene i snitt 694.000 kroner i året, blant Forskerforbundets medlemmer. Høyskolen Kristiania og BI ligger relativt likt og over snittet, mens de kristne høyskolene ligger lavere. Det er over 100.000 kroner i forskjell mellom førsteamanuensene i MF vitenskapelige høyskole og de to med høyest lønn.
Forskjellen er enda mer markant for professorstillingene. En gjennomsnittlig professor på BI tjener over 978.000 i årslønn, mens ved VID vitenskapelige høgskole ligger lønnen mer enn 200.000 lavere, på 771.269, for medlemmer i Forskerforbundet.
Rundt 100 stipendiater ved private institusjoner er medlemmer i Forskerforbundet. Her er veien fra topp til bunn kortere, men det er likefult avstand mellom BIs stipendiater som tjener 526.000 i gjennomsnitt og de ved Høyskolen Kristiania, som i snitt henter ut 470.000 i årslønn.