Forskerforum
02.09.2024
Kommersiell gruvedrift til havs kan bli en ny næring. Kritikerne mener vi har forsket for lite på økosystemene i dyphavet.
«Hva er det som skjer i Norge?» Det er spørsmålet professor Lise Øvreås får fra kollegaer i utlandet.
Norske myndigheter møter ikke bare undring, men også skarpe advarsler fra internasjonale forskningsmiljøer etter at Stortinget tidligere i år vedtok å åpne et stort område i dyphavet mellom Norge, Grønland og Svalbard for utvinning av mineraler.
? Jeg synes dette er et forhastet vedtak. For det første fordi vedtaket går imot advarsler fra egne myndigheter og nasjonale og internasjonale fagmiljøer. I tillegg har det vært en massiv kritikk internasjonalt både fra EU og globalt, sier Øvreås, som er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Blant annet har det prestisjetunge tidsskriftet Nature skrevet på lederplass at Norge svikter verdenshavene. Gruveselskaper, som det Bergen-baserte Adepth Minerals, mener derimot at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å sette i gang.
? Vi mener at industrien kan bidra med å effektivisere og tenke nytt når det gjelder innsamling av data fra dyphavet på en ny og bedre måte, sier daglig leder Anette Broch Mathisen Tvedt i Adepth.
Ukjent liv
Nede i havet, på flere tusen meters dyp, er det høyt trykk, og ikke noe lys fra sola slipper ned. Likevel er det liv. Det er ikke basert på fotosyntese, men på energi fra jordas indre.
Kunnskapen om livsformene som finnes her, er i stadig utvikling, og nye forskningstokt gir nye oppdagelser.
? Hver gang vi tar prøver, oppdager vi nye organismer. Vi skriver læreboka om og om igjen, sier Øvreås, som har geomikrobiologi som fagfelt og forsker på biologisk mangfold og liv på havbunnen.
Fundamentet i næringskjeden er mikroorganismer, men økosystemene består også av blant annet koraller, svamper, maneter, krepsdyr og fisk. Fjernstyrte undervannsfarkoster (Remotely Operated Vehicles - ROV) senket ned fra et forskningsskip er blant verktøyene som brukes i utforskningen.
? Jeg har sittet i timevis og sett på bilder på skjermen når man kjører med ROV-en. Man kan sitte lenge og se ingenting, kun svart hav. Så oppdager man litt, og så åpenbarer det seg store områder med yrende liv. Det er helt utrolig fascinerende. Vi ser ting som aldri har vært observert før, sier Øvreås.
Selv om flere kyststater driver letevirksomhet, er det ingen andre land i verden enn Norge som i dag har kommersiell drift etter havbunnsmineraler på sin sokkel. Åpningen skjer dessuten raskt. Den første konsesjonsrunden går i høst, og allerede neste år vil de første blokkene være tildelt.
Internasjonal kritikk
Norge har lenge sett seg selv som en klar ener innen havforvaltning, og leder blant annet FNs havpanel sammen med stillehavsnasjonen Palau. Opprettelsen av panelet, som formelt heter Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, var en flaggsak for tidligere statsminister Erna Solberg. Da skaffet Norge seg samtidig en stor fallhøyde.
«Norges helomvending er ikke bare et tilbakeslag for landets innsats for bærekraft, det undergraver resultatene og tilliten til havpanelet», skrev Nature etter stortingsvedtaket om åpning for gruvedrift på havbunnen. Nature er kanskje verdens mest innflytelsesrike vitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftets konklusjon er at så lenge Stortingets vedtak blir stående, må norske myndigheter ta inn over seg at Norge ikke lenger kan
Gå til medietNorske myndigheter møter ikke bare undring, men også skarpe advarsler fra internasjonale forskningsmiljøer etter at Stortinget tidligere i år vedtok å åpne et stort område i dyphavet mellom Norge, Grønland og Svalbard for utvinning av mineraler.
? Jeg synes dette er et forhastet vedtak. For det første fordi vedtaket går imot advarsler fra egne myndigheter og nasjonale og internasjonale fagmiljøer. I tillegg har det vært en massiv kritikk internasjonalt både fra EU og globalt, sier Øvreås, som er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Blant annet har det prestisjetunge tidsskriftet Nature skrevet på lederplass at Norge svikter verdenshavene. Gruveselskaper, som det Bergen-baserte Adepth Minerals, mener derimot at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å sette i gang.
? Vi mener at industrien kan bidra med å effektivisere og tenke nytt når det gjelder innsamling av data fra dyphavet på en ny og bedre måte, sier daglig leder Anette Broch Mathisen Tvedt i Adepth.
Ukjent liv
Nede i havet, på flere tusen meters dyp, er det høyt trykk, og ikke noe lys fra sola slipper ned. Likevel er det liv. Det er ikke basert på fotosyntese, men på energi fra jordas indre.
Kunnskapen om livsformene som finnes her, er i stadig utvikling, og nye forskningstokt gir nye oppdagelser.
? Hver gang vi tar prøver, oppdager vi nye organismer. Vi skriver læreboka om og om igjen, sier Øvreås, som har geomikrobiologi som fagfelt og forsker på biologisk mangfold og liv på havbunnen.
Fundamentet i næringskjeden er mikroorganismer, men økosystemene består også av blant annet koraller, svamper, maneter, krepsdyr og fisk. Fjernstyrte undervannsfarkoster (Remotely Operated Vehicles - ROV) senket ned fra et forskningsskip er blant verktøyene som brukes i utforskningen.
? Jeg har sittet i timevis og sett på bilder på skjermen når man kjører med ROV-en. Man kan sitte lenge og se ingenting, kun svart hav. Så oppdager man litt, og så åpenbarer det seg store områder med yrende liv. Det er helt utrolig fascinerende. Vi ser ting som aldri har vært observert før, sier Øvreås.
Selv om flere kyststater driver letevirksomhet, er det ingen andre land i verden enn Norge som i dag har kommersiell drift etter havbunnsmineraler på sin sokkel. Åpningen skjer dessuten raskt. Den første konsesjonsrunden går i høst, og allerede neste år vil de første blokkene være tildelt.
Internasjonal kritikk
Norge har lenge sett seg selv som en klar ener innen havforvaltning, og leder blant annet FNs havpanel sammen med stillehavsnasjonen Palau. Opprettelsen av panelet, som formelt heter Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, var en flaggsak for tidligere statsminister Erna Solberg. Da skaffet Norge seg samtidig en stor fallhøyde.
«Norges helomvending er ikke bare et tilbakeslag for landets innsats for bærekraft, det undergraver resultatene og tilliten til havpanelet», skrev Nature etter stortingsvedtaket om åpning for gruvedrift på havbunnen. Nature er kanskje verdens mest innflytelsesrike vitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftets konklusjon er at så lenge Stortingets vedtak blir stående, må norske myndigheter ta inn over seg at Norge ikke lenger kan
