Fagpressenytt

Regnet øser ned med en slik kraft at man skulle tro guden de fleste tror på nede på Sørlandet har fått dårlig samvittighet fordi han har glemt å vaske landsdelen på en måned. Jeg står under en litt for liten paraply med kamera på en liten, trang vei i et boligfelt litt utenfor Vågsbygd i Kristiansand og venter på søppelbilen til Glenn Rinden.
At noen i det hele tatt kan finne på å kjøre noe større enn en varebil på disse veiene virker naturstridig. Både trær og ikke minst steingjerder står så tett på veibanen at jeg ikke kan bli annet enn imponert når den digre søppelbilen kommer rundt en sving.
30-åringen med det frodige hipsterskjegget ruller ned vinduet når han ser meg.
- Det er enda verre på vinteren, sier han med et smil som burde skremt bort de fleste skyene på himmelen.

Bytter på å kjøre
Jeg kravler opp de tre stigtrinnene inn i søppelbilen, og Glenn unnskylder rotet og at bilen er blitt møkkete til tross for at han vasket den ekstra grundig til jeg kom.
- Men så kom dette regnværet, sier han og rister på hodet.
Et tørt hode, i motsetning til hodet til vikar Gintautas Vaitkevicius som står ute bakpå søppelbilen. På bilen til Glenn er de alltid to, og til vanlig har begge sertifikat for å kjøre søp
pelbilen, men i dag er det en vikar uten sertifikat som er med. Dermed blir det mer «innetid» for Glenn enn når de er to som kan kjøre. Akkurat i dagens regnvær gjør det ikke noe for Glenn, selv om ha