journalist
De fleste som har bodd i et gammelt hus på høsten, har opplevd at det har kravlet i veggene når det blir stille på kvelden og natten. Når kulda kommer, søker også musa seg inn mot varme og mat.
De fleste huseiere setter svært liten pris på dette selskapet. Løsningen for mange er å legge ut musegift på loftet eller i kjøkkenskapet. I de fleste bygårder i store byer blir det lagt ut rottegift av profesjonelle. De fleste gårder som produserer mat legger også gift mot skadedyrene.
Etter at musa eller rotta har spist giften, dør den av indre blødninger. Dette er fordi muse- og rottegift inneholder antikoagulanter, det vil si blodfortynnende stoffer.
Døden kommer ofte langsomt. Dette er selvsagt svært ubehagelig for den det angår. Men sjansen er også større for at det forgiftede dyret lever tilstrekkelig lenge til at det kommer seg ut og blir spist av andre dyr, som rovfugler, hund og katt.
Èn av fem hunder var forgiftet
Det har vært forsket lite på hvor stort dette problemet er. Nå begynner det imidlertid å komme studier. Disse gir urovekkende kunnskap.
Studenter som arbediet med en masteropgave ved NMBU Veterinærinstituttet samlet i 2014 inn og analyserte leverprøver av 60 hunder som hadde dødd av ulike årsaker. Den viste at én av fem hunder har rottegift i seg.
Dette gjorde professor Lars Moe ved NMBU, som veiledet studentene, bekymret. Han er selv kliniker og vet at det ikke er sjelden at hunder kommer til klinikken med blødninger, slapphet og blodmangel. Noen klarer veterinæren å behandle, andre ikke.
Lars Moe er bekymret over at det viser seg at mange hunder har muse- og rottegift i kroppen. - Hvis dette er et problem for hund, kan dette også være et problem for barn. Dette vet vi ingenting om. (Foto: NMBU)
Med bakgrunn i disse resultatene fra mastergradsoppgaven er det nå satt i gang mer forskning.
Kristin Opdal Seljetun, stipendiat ved ved Folkehelseinstituttet og NMBU, er nå i gang me
