Fagpressenytt

De siste årene har det vært økt fokus på oral helse og munnstell for eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester. Likevel finnes imidlertid lite kunnskap om rutiner og prosedyrer for munnstell på sykehjem i Norge. Hensikten med denne studien var å kartlegge rutiner for ivaretakelse av oral helse på sykehjem i Oslo, fra ledelsens perspektiv.
Det ble utviklet et spørreskjema knyttet til oral helse og munnstell som omfattet spørsmål om daglige rutiner, utstyr, dokumentasjon av munnstell, hyppighet av undersøkelse utført av tannpleier, inntak av sukkerholdig mat og drikke, samt opplæring av pleiepersonell. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til ledere på 49 langtidssykehjem i Oslo, hvorav 33 svarte.
Nittifire prosent av sykehjemslederne svarte at de hadde prosedyrer for munnhygienerutiner og 79 % svarte at ved behov for hjelp til daglig munnstell sto dette beskrevet i tiltaksplanen. På over halvparten av sykehjemmene måtte beboeren selv eller pårørende betale for tannbørste/protesebørste og andre nødvendige munnhygieneartikler. Hos nesten en fjerdedel av sykehjemmene ble daglig munnstell journalført. Åttifem prosent av sykehjemmene hadde ikke retningslinjer for hyppighet og mengde inntak av sukkerholdig mat og drikke. Flesteparten av respondentene (70 %) ønsket mer undervisning i oral helse og munnstell for ansatte enn dagens praksis.
Funn i denne studien viser at til tross for at de fleste sykehjem i undersøkelsen hadde munnhygienerutiner, var det betydelig variasjon i disse. Dette tyder på at det er behov for tettere tverrfaglig samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sykehjemstjenesten, for å etablere gode rutiner for ivaretakelse av god oral helse på sykehjem.

For mange bringer alderdommen med seg sykdom og funksjonsnedsettelse, som kan resultere i et stort omsorgsbehov. Blir behovet stort nok, tilbringes ofte siste fasen av livet på sykehjem, hvor man har krav på å få hjelp til det man ikke lenger klarer å utføre selv. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting står det at kommunen skal «utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov». Et av disse, som omtales i forskriften, er «tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat» (1). Med vekt på «rimelig valgfrihet», bør alle beboere få velge hvilken mat de vil spise, men karbohydrater i kosten, spesielt sukker, er en viktig etiologisk faktor i utvikling av karies (2). Beboere på sykehjem bør derfor få mulighet til også å kunne velge sukkerfrie alternativer. Spørsmålet er i hvilken grad dette blir fulgt opp på sykehjem.
Et annet grunnleggende behov, som står beskrevet i forskriften, er «nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene». Selv om dette er forankret i politiske dokumenter og forskrifter, viste en studie fra Østfold at 40 % av eldre på sykehjem har uakseptabel oral hygiene (3). Fokus på munnstell hos sykehjemsbeboere synes således i praksis Forskningen viser at god oral helse er avgjørende for mange sentrale helsefunksjoner som næringsinntak (4), smak (5), tale og sosial trivsel (6). I tillegg har dårlig munnhygiene og retensjon av plakk stor betydning for utvikling av karies, periodontitt og andre orale infeksjonssykdommer (7, 8).
Faktorer som for eksempel langt fremskreden kognitiv og/eller motorisk svekkelse kan føre til utfordringer for adekvat munnstell. Redusert motorikk i ansiktsregionen kan gjøre at matrester forblir i munnhulen over lengre tid. Mange eldre bruker medisiner som kan gi hyposalivasjon, og mangel på saliva kan redusere «oral clearance» (9). I tillegg har mange eldre et stort antall restaureringer og faste protetiske konstruksjoner som kan være vanskeligere å holde rene. Ved nedsatt helsetilstand, er mange ute av stand til å motta omfattende operativ tannbehandling (10), og det forebyggende arbeidet bør derfor stå i fokus. Gode rutiner og tilstrekkelig hjelp til å utføre daglig munnstell er derfor viktige i denne sammenheng. I tillegg vil jevnlige undersøkelser av beboerne, utført av tannhelsepersonell, kunne fange opp sykdomsutvikling på et tidlig stadium. Dette vil kunne spare beboerne for omfattende tannbehandling. Mange beboere trenger hjelp med munnhygienen, og tid, kunnskap, informasjonsutveksling mellom pleierne og utstyr kan påvirke kvaliteten på munnstellet. Pleiere kan ha for liten tid til hver enkelt beboer, og munnstellet kan også bli nedprioritert på grunn av manglende kunnskap om konsekvensene av dårlig oral hygiene (11, 12). Mehl et al. undersøkte og sammenlignet utdannelsen til sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter (11). De konkluderte med at pensum ikke var optimalt, og at det er behov for mer fokus på oral helse i utdanningen. Samson et al. konkluderte imidlertid med at mangler i undervisningen sannsynligvis ikke er hovedårsaken til dårlig oral hygiene på mange langtidssykehjem, fordi resultatene ikke kunne bekrefte at læreplanen i grunnutdanningen var inadekvat (12).
På et sykehjem kan det være ulike pleieansatte på dagvakt, kveldsvakt, nattevakt og ved ferieavvikling. Det er derfor ikke uvanlig at én beboer får hjelp av flere ulike pleiere i løpet av én uke, eller til og med i løpet av ett døgn. Dette kan vanskeliggjøre oppfølging av ulike problemstillinger som oppstår i løpet av en vakt. I tillegg til viktig informasjon om helsehjelpen som er gitt, kan journalen fungere som informasjonsutveksling mellom pleiere.
Det er fastslått i flere studier at den orale hygienen hos eldre på sykehjem generelt har stort forbedringspotensial (3, 13, 14). For å utføre munnstell på en tilfredsst