- Jeg synes ikke jeg gikk glipp av noe. I julen gikk vi rundt og sang vi for de eldre i nabolaget. Vi byttet ingen gaver, men vi hadde fellesskapet, forteller hun.
Selv feirer hun ikke bursdag for barna sine noe særlig før de spør om det selv. Hun synes norske selskaper kan være vel overdådige.
BARNDOM: Julefeiring med søsken. Ana er den høyeste av dem.
privat
Jenter trengte ikke skolegang
Ana Myrlund snakker som om hun er en ganske gammel dame, men hun var altså barn i en fattig og streng pinsevennfamilie på den rumenske landsbygda på 1990-tallet, rett etter kommunismens fall.
Nå sender hun penger hjem til foreldrene, sånn at de kan kjøpe inn litt ekstra til jul. Hun savner hjemlandet når høytiden nærmer seg. I Norge er vi innhentet av stress og kjøpsjag, synes hun.
Ana Emerich het hun den gangen. Da hun var ferdig med åtte år på skolen, mente moren det var nok. Datteren skulle jo uansett gifte seg og få barn, så mer utdanning var det ingen vits i.
BARNDOM: Ana Emerich med familien i Batesti i Romania. Hun står i midten og har rød jakke på.
Privat
Dette er reglene for pinsevennkvinnene i Batesti, sørvest i Romania:
* skjørtet skal alltid dekke knærne * skaut på hodet * ingen smykker * aldri sminke * Håret skal ikke henge løst når du er gift.
- Jeg lever ikke som dem nå, men jeg respekterer dem. Jeg synes nordmenn også bør være litt mer åpne overfor folk med en annen religion. Her er religion veldig personlig, mens mange utlendinger er vant til at den er synlig, sier hun.
Skrot au pair-ordningen
