Gravplassen
10.10.2022
«Å vanne blomster om kvelden» er noe så sjeldent som en roman med handling lagt til en gravlund. Historien er gripende og boka vanskelig å legge fra seg.
Hovedpersonen Violette Toussaint er gravlundsvokter i en fransk landsby. Med et etternavn som kan oversettes til Allehelgen, virker yrkesvalget opplagt. Men ettersom handlingen skrider fram, skjønner leseren hvorfor hun endte opp på denne gravlunden.
Violette lever et stille liv omgitt av gravstøtter, forlatte katter og hunder, døde og sørgende. Hver dag omgås hun den lokale sognepresten, de tre graverne og ansatte fra landsbyens lokale begravelsesbyrå. Hun steller gravene, selger blomster og låser porten for kvelden. Hennes kjøkken, i huset på gravlunden, er stedet alle slags folk stikker innom for en kopp kaffe, litt portvin og noen trøstende ord.
Språket er behersket, vakkert og poetisk. De korte kapitlene er små historier i seg selv, og nytes godt alene. Men interessant persongalleri, nye opplysninger og stadig flere små mysterier, driver leseren videre.
De døde og deres pårørende spiller viktige biroller i den underfundige historien. For på Violettes gravlund vanner enkene blomstene til både elskere og ektemenn, før de til slutt flytter inn til den siste på permanent basis.
At forfatteren har sans for gravlunder og de som jobber med døden, er tydelig. Som illustrert med følgende setninger:
«Graverne gjør en jobb som fyller andre med vemmelse, med avsky. Men graverne på min
24 Gravplassen # 3 - 2022 BOKFAKTA
Å vanne blomster om kvelden
Forfatter: Valérie Perrin Utgitt: 2022 Oversetter: Kristi Heggli Cappelen Damm forlag ISBN: 978-82-02-71269-3 kirkegård er de snilleste og mest behagelige mennene jeg kjenner.».
At hun ser at yrkesvalget hennes er spesielt, framgår når Violette omtaler landsbysladderen om seg selv: «Alle yrker som har med døden å gjøre, har noe suspekt ved seg.»
Brått tar historien en skarp vending, og mange brikker faller brutalt på plass.
Historien om Violette og hennes vei fram til kallet som gravlundvokterske, flettes sammen med flere skjebner knyttet til gravlunden. Til sammen danner de ulike hoved- og bipersonene en mosaikk av historier om kjærlighet, begjær og tragedie. Også personer som kan sees på som skurker i historien, kommer til orde.
Et persongalleri som ikke beskrives i svart og hvitt, men der alle har gode og dårlige sider, gir dybde og troverdighet til en sterk og kompleks fortelling.
Oversettelsen flyter godt, med unntak av uttrykket «Å stryke hånden gjennom håret til et barn er som om å tråkke på de døde løvene i skogen når våren er på vei.». Ordet «løvene» er grammatisk korrekt, men skaper feil bilder. Kanskje burde oversetteren valgt «det døde lauvet» i stedet. Men det er pirk. «Å vanne blomster om kvelden» er en god, vakker og varm leseopplevelse. At boka ligger høyt på bestselgerlistene er høyst fortjent.
Tekst:
Kjetil S. Grønnestad
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
Les opprinnelig artikkelViolette lever et stille liv omgitt av gravstøtter, forlatte katter og hunder, døde og sørgende. Hver dag omgås hun den lokale sognepresten, de tre graverne og ansatte fra landsbyens lokale begravelsesbyrå. Hun steller gravene, selger blomster og låser porten for kvelden. Hennes kjøkken, i huset på gravlunden, er stedet alle slags folk stikker innom for en kopp kaffe, litt portvin og noen trøstende ord.
Språket er behersket, vakkert og poetisk. De korte kapitlene er små historier i seg selv, og nytes godt alene. Men interessant persongalleri, nye opplysninger og stadig flere små mysterier, driver leseren videre.
De døde og deres pårørende spiller viktige biroller i den underfundige historien. For på Violettes gravlund vanner enkene blomstene til både elskere og ektemenn, før de til slutt flytter inn til den siste på permanent basis.
At forfatteren har sans for gravlunder og de som jobber med døden, er tydelig. Som illustrert med følgende setninger:
«Graverne gjør en jobb som fyller andre med vemmelse, med avsky. Men graverne på min
24 Gravplassen # 3 - 2022 BOKFAKTA
Å vanne blomster om kvelden
Forfatter: Valérie Perrin Utgitt: 2022 Oversetter: Kristi Heggli Cappelen Damm forlag ISBN: 978-82-02-71269-3 kirkegård er de snilleste og mest behagelige mennene jeg kjenner.».
At hun ser at yrkesvalget hennes er spesielt, framgår når Violette omtaler landsbysladderen om seg selv: «Alle yrker som har med døden å gjøre, har noe suspekt ved seg.»
Brått tar historien en skarp vending, og mange brikker faller brutalt på plass.
Historien om Violette og hennes vei fram til kallet som gravlundvokterske, flettes sammen med flere skjebner knyttet til gravlunden. Til sammen danner de ulike hoved- og bipersonene en mosaikk av historier om kjærlighet, begjær og tragedie. Også personer som kan sees på som skurker i historien, kommer til orde.
Et persongalleri som ikke beskrives i svart og hvitt, men der alle har gode og dårlige sider, gir dybde og troverdighet til en sterk og kompleks fortelling.
Oversettelsen flyter godt, med unntak av uttrykket «Å stryke hånden gjennom håret til et barn er som om å tråkke på de døde løvene i skogen når våren er på vei.». Ordet «løvene» er grammatisk korrekt, men skaper feil bilder. Kanskje burde oversetteren valgt «det døde lauvet» i stedet. Men det er pirk. «Å vanne blomster om kvelden» er en god, vakker og varm leseopplevelse. At boka ligger høyt på bestselgerlistene er høyst fortjent.
Tekst:
Kjetil S. Grønnestad
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
