Til å begynne med drev de galleriet hovedsakelig med frivilling innsats, bidrag fra små og store arkitektkontor og noe offentlige tilskudd. Høsten 2005 økte den statlige støtten til galleriet, og Henrik der Minassian ble daglig leder og rykket galleriet opp i neste divisjon.
Nå er tiden inne for andre å overta, men før Minassian slipper tøylene i slutten av juni, møter han Arkitektnytt på Litteraturhuset i Oslo for å fortelle om årene han har styrt sjappa. Om hva som er viktig med arkitektur. Og om hvorfor arkitekturen må formidles, mer og av flere.
Viktig på en annen måte
Før vi kommer inn på arkitektur, deler han sin fortvilelse over klimakrisen.
- Vi har ikke funnet vår plass i verden, vi er helt forvirra, sier han og mener menneskeheten ikke har innsett at den er en del av naturen.
Globalisering og miljøspørsmål er de store temaene innen arkitekturen, mener han. Likevel syns han ikke dette er Galleri ROMs store oppgave.
Minassian peker i stedet på Nasjonalmuseet og Oslo arkitekturtriennale (OAT) og mener de gjør en viktig jobb med å sette de disse temaene på agendaen. Galleri ROM har deltatt og bidratt i flere av triennalene og har samarbeidet med Nasjonalmuseet om enkeltprosjekter, men ROM har også andre viktige oppgaver, sier han:
- Galleriet har arrangert debatter, samtaler og foredrag og vært et viktig møtested for arkitekter.
Med jevne mellomrom har galleriet også gitt plass til arkitektur- og kunststudenter fra hele landet, i tillegg til å vise unge og uetablerte arkitekter. Tidvis har Minassian også latt galleriet fungere som prosjektrom for prosesser, eksperimenter og installasjoner og som arena for det han kaller «unike rom».
Filminteresse fra barndommen
Minassian kom til Norge på 1980-tallet.
- Jeg er armener i utgangspunktet. Jeg er veldig lite armener nå, sier han.
Han mener farens jobb er mer relevant enn hvor han kommer fra.
- Jeg hadde en filminteresse fra barndommen fordi faren min var kinomaskinist. Det var kulturtilknytningen jeg hadde i min arb
