Norsk Skogbruk
29.08.2024
En betydelig andel av Norges skogareal er faktisk egnet for lukkete hogster. Men for å opprettholde samme avvirkningsnivå, kreves et større hogstareal for samme produksjon dersom andelen lukket hogst øker.
Det er konklusjonen når forskerne på bestilling fra Miljødirektoratet har undersøkt hvilke konsekvenser en eventuell overgang til bruk av mer lukkete hogster vil kunne få.
På bestillingslista står effekten av lukkete hogster både på karbonlagring, biodiversitet, vannkvalitet og skognæringens virkesproduksjon, driftskostnader og virkeskvalitet samt arealbruk. Slik ble de naturlige samarbeidspartnerne til Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) både Nina (Norsk institutt for naturforskning) og Niva (Norsk institutt for vannforskning).
Aksel Granhus på Nibio har sett nøyere på de skogbruksmessige sidene av studiet. Han understreker at det er sparsomt med forskning på effektene av disse hogstformene i Norden, og studiet innebærer ikke nye forsøk eller undersøkelser, men er basert på litteratur, modellbasert simulering og såkalte «ekspertvurderinger» blant annet med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Slik knytter han en del usikkerhet til konklusjonene og mener det kreves betydelig mer forskning på feltet.
Det verserer mange ulike oppfatninger og definisjoner av hva lukket hogst er - småflatehogst, gjennomhogst, kanthogst, tømmerstilling, kontus og plukkhogst er noen av disse. Derfor startet forskerne det nye studiet med en definisjon av lukket hogst, basert på Brunner mfl. 2023 & Routa et al 2024: En lukket hogst er en hogst der det settes igjen mer enn 15 store trær/dekar eller lages hogståpninger på maks to dekar.
Videre deles lukkete hogster inn i tre kategorier; skjermstillingshogst, gruppehogst og selektiv hogst eller såkalt bledning. - Det er mulig at det er den siste av disse tre hogstformene mange ser for seg som den ideelle lukka hogstformen sett i
Gå til medietPå bestillingslista står effekten av lukkete hogster både på karbonlagring, biodiversitet, vannkvalitet og skognæringens virkesproduksjon, driftskostnader og virkeskvalitet samt arealbruk. Slik ble de naturlige samarbeidspartnerne til Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) både Nina (Norsk institutt for naturforskning) og Niva (Norsk institutt for vannforskning).
Aksel Granhus på Nibio har sett nøyere på de skogbruksmessige sidene av studiet. Han understreker at det er sparsomt med forskning på effektene av disse hogstformene i Norden, og studiet innebærer ikke nye forsøk eller undersøkelser, men er basert på litteratur, modellbasert simulering og såkalte «ekspertvurderinger» blant annet med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Slik knytter han en del usikkerhet til konklusjonene og mener det kreves betydelig mer forskning på feltet.
Det verserer mange ulike oppfatninger og definisjoner av hva lukket hogst er - småflatehogst, gjennomhogst, kanthogst, tømmerstilling, kontus og plukkhogst er noen av disse. Derfor startet forskerne det nye studiet med en definisjon av lukket hogst, basert på Brunner mfl. 2023 & Routa et al 2024: En lukket hogst er en hogst der det settes igjen mer enn 15 store trær/dekar eller lages hogståpninger på maks to dekar.
Videre deles lukkete hogster inn i tre kategorier; skjermstillingshogst, gruppehogst og selektiv hogst eller såkalt bledning. - Det er mulig at det er den siste av disse tre hogstformene mange ser for seg som den ideelle lukka hogstformen sett i
