Handikapnytt
10.06.2021
Fattigdom, dårlig infrastruktur og omfattende diskriminering er hverdagen for rom-minoriteten i Romania. Aller vanskeligst er det for dem med funksjonsnedsettelse. Men det finnes lyspunkt på skolefronten.
Iutkanten av byen Fagaras, i Transylvania i Romania, ligger et virvar av skur og slitne grå utleieblokker innhyllet i tett tåke. Det er begynnelsen av februar, og temperaturen er rett over null. I en ettromsleilighet i kjelleretasjen i en av blokkene sitter Gulu George (66) og varmer seg ved en elektrisk varmeovn. Han er lam i høyre side av kroppen og helt avhengig av hjelp fra naboene.
- Jeg trenger hjelp til å lage mat, kle på meg, vaske meg, handle og gå tur, men myndighetene nekter meg personlig assistanse. Jeg tror det skyldes at jeg er rom, sier han.
Det er ikke usannsynlig. I 2016 slo EUs ministerråd at antisiganisme - hat, fordommer og propaganda mot minoriteten rom, tidligere kalt sigøynere - er roten til diskriminering og sosial ekskludering av romer i Europa. I Romania lever majoriteten av landets 600 000 - 2 millioner romer - i forfalne byer eller uformelle bosettinger på landsbygda. De fleste andre bor i slumområdene i utkanten av byene.
Det er flere måneder siden Gulu var utenfor leiligheten sin.
- Jeg kommer meg ikke fram på krykker fordi bakken ikke er asfaltert, forklarer han.Drømmar om Italia
Det bor bare romer i området. Her er ingen fortau, og den fuktige jorden er som kvikksand for krykker.
- Jeg kan ikke bruke manuell rullestol. Det ville gått med en elektrisk, men det har jeg ikke råd til, sier Gulu.
Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til et bidrag på 200 euro til hjelpemidler. Den som trenger dyrere hjelpemiddel må selv stå for mellomlegget. Hver måned får Gulu det som tilsvarer 2 500 norske kroner i pensjon, og cirka 1 060 kroner i handikapstøtte.
- Det holder til det mest nødvendige, men ikke mer, konstaterer han. Ingenting i leiligheten er tilpasset. Det mangler sentralvarme og varmtvann. Lukten av mugg er påtrengende.
- Jeg verken trives eller kjenner meg trygg her. Hvem gjør vel det? Siden Romania ble med i EU har halvparten av alle romer i Fagaras flyttet utenlands, hevder Gulu.
Da Romania ble EU-medlem i 2007, massemigrerte romer til andre europeiske land. Noen for å tigge, andre for å arbeide. I Romania er arbeidsløsheten blant romer på 20 prosent.
- Min drøm er å flytte til Italia. Der kunne jeg få et bedre liv og rehabilitering, men hvordan skal jeg ha råd til det, og hvem skal hjelpe meg på reisen? spør Gulu seg.
Antisiganisme
Gulu jobbet som maler fram til for fem år siden. Da fikk han et slag med påfølgende lammelse. På samme tid tok kona ut skilsmisse. Hennes navn sto på leilighetskontrakten. Gulu havnet på gaten. Der levde han i to år fram til sosialarbeidere fra rom-partiet Partida Romilor hjalp ham å finne leiligheten han nå bor i. Ifølge partiets leder i Fagaras, Cosmin Helerea, ber vanlige romer partiet om å ta seg av kontakten med myndighetene for dem. Han mener at antisiganisme har fått innpass hos myndighetene.
- For tiden hjelper vi 15 romer med funksjonsned
Gå til mediet- Jeg trenger hjelp til å lage mat, kle på meg, vaske meg, handle og gå tur, men myndighetene nekter meg personlig assistanse. Jeg tror det skyldes at jeg er rom, sier han.
Det er ikke usannsynlig. I 2016 slo EUs ministerråd at antisiganisme - hat, fordommer og propaganda mot minoriteten rom, tidligere kalt sigøynere - er roten til diskriminering og sosial ekskludering av romer i Europa. I Romania lever majoriteten av landets 600 000 - 2 millioner romer - i forfalne byer eller uformelle bosettinger på landsbygda. De fleste andre bor i slumområdene i utkanten av byene.
Det er flere måneder siden Gulu var utenfor leiligheten sin.
- Jeg kommer meg ikke fram på krykker fordi bakken ikke er asfaltert, forklarer han.Drømmar om Italia
Det bor bare romer i området. Her er ingen fortau, og den fuktige jorden er som kvikksand for krykker.
- Jeg kan ikke bruke manuell rullestol. Det ville gått med en elektrisk, men det har jeg ikke råd til, sier Gulu.
Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til et bidrag på 200 euro til hjelpemidler. Den som trenger dyrere hjelpemiddel må selv stå for mellomlegget. Hver måned får Gulu det som tilsvarer 2 500 norske kroner i pensjon, og cirka 1 060 kroner i handikapstøtte.
- Det holder til det mest nødvendige, men ikke mer, konstaterer han. Ingenting i leiligheten er tilpasset. Det mangler sentralvarme og varmtvann. Lukten av mugg er påtrengende.
- Jeg verken trives eller kjenner meg trygg her. Hvem gjør vel det? Siden Romania ble med i EU har halvparten av alle romer i Fagaras flyttet utenlands, hevder Gulu.
Da Romania ble EU-medlem i 2007, massemigrerte romer til andre europeiske land. Noen for å tigge, andre for å arbeide. I Romania er arbeidsløsheten blant romer på 20 prosent.
- Min drøm er å flytte til Italia. Der kunne jeg få et bedre liv og rehabilitering, men hvordan skal jeg ha råd til det, og hvem skal hjelpe meg på reisen? spør Gulu seg.
Antisiganisme
Gulu jobbet som maler fram til for fem år siden. Da fikk han et slag med påfølgende lammelse. På samme tid tok kona ut skilsmisse. Hennes navn sto på leilighetskontrakten. Gulu havnet på gaten. Der levde han i to år fram til sosialarbeidere fra rom-partiet Partida Romilor hjalp ham å finne leiligheten han nå bor i. Ifølge partiets leder i Fagaras, Cosmin Helerea, ber vanlige romer partiet om å ta seg av kontakten med myndighetene for dem. Han mener at antisiganisme har fått innpass hos myndighetene.
- For tiden hjelper vi 15 romer med funksjonsned


































































































