HEFs fagsjef Bente Sandvig synes det er rart at det ikke finnes et sekulært livssyn i rapporten. FOTO: Human-Etisk Forbund
Se bildet større
KIFO-forsker Pål Ketil Botvar er overrasket over at så stor andel ungdom er kritiske til religionsfrihet, religion i det offentlige rom og muligheten til å praktisere sitt livssyn. FOTO: Aslaug Olette Klausen
Se bildet større
Leder i Religionslærerforeningen, Kari Repstad, uttrykte skepsis til rapportens representativitet når bare ungdom i Oslo-området og på studiespesialiserende fag deltok. FOTO: Aslaug Olette Klausen
Fakta
Ny rapport: Tro, tillit og toleranse
En rapport om unges holdning til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst
Gjennomført av forskere fra KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning
Rundt tusen elever ved 20 videregående skoler i Oslo-området i aldersgruppen 16 til 19 år deltok.
Rapporten kan leses her.
Mandag la KIFO, Institutt for kirke-, religions-, og livssynsforskning, frem rapporten Tro, tillit og toleranse. Rapporten tar for seg unge menneskers holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst.
Rapporten viser mellom annet at den religiøse praksisen er lav, både blant unge som definerer seg med folkekirkelig tilhørighet og unge med minoritetsreligionstilhørighet. Nesten halvparten av de spurte definerer seg som ikke-religiøse, og forskerne har valgt å dele disse i to grupper; irreligiøse og nyatetister .
Funnene viser at religiøs tilhørighet har innvirkning på forholdet til menneskerettigheter, men kun for et fåtall av rettighetene. De som selv er religiøse er mer positive til religionsfrihet enn de som ikke er religiøse.
Synet på innvandring viktigst
Den viktigste faktoren for forholdet til menneskerettigheter er derimot knyttet opp til hvilken grunnholdning de har til et flerkulturelt samfunn. Jo mer multikulturalistisk holdningen er, jo mer positiv er ungdom til menneskerettigheter, og motsatt for de som har en holdning preget av det rapporten karakteriserer som høyreorientert autoritærianisme.
Graden av religiøsitet virker blant annet inn på støtten til religionsfrihet og aksept for religiøse uttrykk i offentlige rom. Det skiller også i synet på flyktningers rettigheter og sosioøkonomiske rettigheter, mens personlig religiøsitet har en svak negativ sammenheng med synet på juridiske rettigheter. Religiøsitet har derimot ingen betydning når det kommer politiske eller frihetsrettigheter.
Kvinner er generelt også mer positive enn menn til alle menneskerettigheter, med unn
