Jeg påtar meg en rolle når jegtar på meg kappen, jeg ter meg annerledes, sierrektoren.
Midt i en av to massive steintrapper i inngangshallen til hovedbygningen på Gløshaugen på NTNU i Trondheim, får han hjelp av seniorkonsulent Ingeborg Vasli til å ta på det tradisjonstunge plagget. I dag er det bare for fotografen og Khronos lesere, for denne kappen er sjelden ibruk.
Noen med -noenuten
Høstens studiestart er over og vi har sett noen, slett ikke alle, universitetsrektorer i hermelin-og fløyelskapper høytidelig ønske studentene velkommen tiluniversitetet.
Ved de gamle universitetenei Oslo, Bergen, Tromsø og ved NTNU, holder man fast på rektorkappen, og noen av de yngre universitetene gjør det samme. Utenom rektor er det også andre,dekaner og styremedlemmer, som har kapper. Det varierer også mellominstitiusjonene.
Der de fleste rektorer har kappe, har ofte resten av rektoratet og også dekanene de høytidelige plaggene. Enkelte steder, som ved universitetene i Bergen og Oslo for eksempel, stiller også direktøren og hele styret i kappe ved høytidelige anledninger. Andre steder bruker ingen kappe i det heletatt.
NTH først medkappe
Det var NTNU, dengangNorges Tekniske Høiskole (NTH), som først innførte rektorkappe i Norge, i 1923. De første 100 årene det var universiteter i Norge hadde man ingen tradisjon for verken kapper eller kjeder, selv om de følger eldre europeiske institusjoner helt framiddelalderen.
Som regel er det bare tre ganger i året at den vinrøde kappenfår henge på rektor Gunnar Bovimsskuldre: ved doktorpromosjoner og immatrikulering av nyestudenter.
Akkurat den kappen som er i bruk i dag, er fra 2006, men tradisjonen for plaggetereldre.
Det var daværende rektor ved Norges Tekniske Høiskole (NTH), Richard Birkeland,som fikk ikle seg Norges aller førsterektorkappe.
Den var en gave fra en gruppe ingeniører, tegnet avsenere rektorJacob Prytz, og overrakt NTH -rektorenav kong Haakon i 1923. Det var 13 år etter at NTH blegrunnlagt.
Nasjonsbygging
Jeg tror denne lysten på kapper ogønsket om mer pomp og prakt kom etter at universitetsansatte og rektorerhadde vært utenlands og sett hvordan man gjorde dette ellers i Europa, sier Anne KristineBørresen.
Hun er dekan ved det humanistiske fakultet ved NTNU og professor i moderne historie. Ifølge henne var den økende bruken av akademiske symboleffekter tydeligere fra århundreskiftet ogframover.
Landet var også inne i en kraftig moderniseringsprosess etter unionsoppløsningen, og mange var opptatt av å demonstrere at Norge var en selvstendig, moderne nasjon, utdyperBørresen.
Oslo fulgteetter
Ikke lenge etter at NTNU fikk sin første kappe fulgte Universitetet i Oslo etter. I siste halvdelen av 1920-tallet, iovergangen mellom UiO-rektoreneFredrik Stang og Sem Sæland (som forøvrig var NTH s første rektor fra 1910-1914), kom rektorkappen til Universitetet i Osloogså.
Professor i historie ved UiO, John Peter Collett, deler oppfatningen om at det var ønsket om å tilhøre den akademiske tradisjonen i Europa som var den drivende motivasjonen for å begynne med rektorkappen iNorge.
Tanken var at man skulle styrke universitetets anseelse nasjonalt og internasjonalt, og man var opptatt av å markere seg som del av et overnasjonalt akademisk fellesskap, som var eldre enn ens egen institusjon, forklarerCollett.
Hva r
