Arkitektur N
01.09.2017
Opplevelsen Lascaux IV er blitt til i et nært og kontinuerlig samarbeid mellom arkitekter, scenografer og designere. Arkitektur N har snakket med Roger Mann fra det britiske designfirmaet Casson Mann, og med Craig Dykers fra Snøhetta.
- Lascaux handler bare om spørsmål, roper guiden mens vi går langsomt gjennom hulen. Lyset fra lommelykten hans sveiper over prustende okser og bølgende hesteflokker. Han har en laserpeker, og den røde prikken følger linjene i svarte gevirer og mystiske symboler. - Det finnes ingen sannhet i Lascaux. OK? roper han. - Vi aner egentlig ikke noe om hva det er vi har rundt oss her. OK?
Mulig det. Man vet ikke hvem som malte oksene og hestene, eller hvorfor. Vi vet omtrent når, og vi har funnet ut omtrent hvordan. Men hvorfor? Vi aner ikke. Cro-magnon menneskets hjerne var omtrent som vår egen. Men vi aner ikke hva de drev med. Det som imidlertid er åpenbart, selv etter 17 000 år, er at de drev med en eller annen form for fortelling. Og nå skal den nye arkitekturen, hulekopien og utstillingene fortelle om fortellingen. Arkitekter, utstillingsdesignere, ingeniører, kuratorer, lokalpolitikere, historikere og andre spesialister har samarbeidet om dette nye kapitlet i fortellingen om Lascaux.
Roger Mann er partner og kreativ leder av det Londonbaserte designfirmaet Casson Mann.
- Hvordan oppsto partnerskapet deres med Snøhetta?
Roger Mann: - Det var åpenbart for oss at dette prosjektet måtte ha et fokus på landskapet hvis det skulle lykkes. Vi tenkte at Snøhetta ville være en strålende partner i så måte, og derfor tok vi kontakt og foreslo et samarbeid om konkurransen. Forhåpentligvis er det bygde resultatet av det samarbeidet blitt en sømløs dialog mellom arkitekturen og scenografien.
Scenografisk navigering
- Hva er hovedideen bak scenografien?
RM: - Bygget tar den besøkende med på en reise, og utformingen har fokusert på navigeringen av den reisen. Det begynner utendørs, idét heisen tar deg opp til landskapet på taket, hvor du har utsikt til andre grotteområder i dalen. Så går turen videre mot skogkanten, hvor et "tilfluktssted" - L'Abri - fungerer som en tidsmaskin som skal ta deg 20 000 år tilbake. En film viser hvordan landskapet og faunaen så ut i prehistorisk tid, før den hopper frem til 1940-årene og oppdagelsen av den originale grotten. Når man kommer ut igjen, går stien videre mellom bygningen og trærne, ned til inngangen til grottekopien.
- Denne reisen, via heisen og stien frem til inngangen, gir også en naturlig kontroll av de besøkende. Selv om Lascaux IV er større enn den forrige grottekopien, Lascaux II, var det viktig å unngå at det samler seg for store grupper i hulene. Heisen opp til taket samler folk i grupper på 35 personer, som deretter sendes ut langs stien og gjennom grotten med en guide. Guidene kontrollerer også belysningen, som bare lyser opp området rundt gruppen, resten av grotten ligger i to
Gå til medietMulig det. Man vet ikke hvem som malte oksene og hestene, eller hvorfor. Vi vet omtrent når, og vi har funnet ut omtrent hvordan. Men hvorfor? Vi aner ikke. Cro-magnon menneskets hjerne var omtrent som vår egen. Men vi aner ikke hva de drev med. Det som imidlertid er åpenbart, selv etter 17 000 år, er at de drev med en eller annen form for fortelling. Og nå skal den nye arkitekturen, hulekopien og utstillingene fortelle om fortellingen. Arkitekter, utstillingsdesignere, ingeniører, kuratorer, lokalpolitikere, historikere og andre spesialister har samarbeidet om dette nye kapitlet i fortellingen om Lascaux.
Roger Mann er partner og kreativ leder av det Londonbaserte designfirmaet Casson Mann.
- Hvordan oppsto partnerskapet deres med Snøhetta?
Roger Mann: - Det var åpenbart for oss at dette prosjektet måtte ha et fokus på landskapet hvis det skulle lykkes. Vi tenkte at Snøhetta ville være en strålende partner i så måte, og derfor tok vi kontakt og foreslo et samarbeid om konkurransen. Forhåpentligvis er det bygde resultatet av det samarbeidet blitt en sømløs dialog mellom arkitekturen og scenografien.
Scenografisk navigering
- Hva er hovedideen bak scenografien?
RM: - Bygget tar den besøkende med på en reise, og utformingen har fokusert på navigeringen av den reisen. Det begynner utendørs, idét heisen tar deg opp til landskapet på taket, hvor du har utsikt til andre grotteområder i dalen. Så går turen videre mot skogkanten, hvor et "tilfluktssted" - L'Abri - fungerer som en tidsmaskin som skal ta deg 20 000 år tilbake. En film viser hvordan landskapet og faunaen så ut i prehistorisk tid, før den hopper frem til 1940-årene og oppdagelsen av den originale grotten. Når man kommer ut igjen, går stien videre mellom bygningen og trærne, ned til inngangen til grottekopien.
- Denne reisen, via heisen og stien frem til inngangen, gir også en naturlig kontroll av de besøkende. Selv om Lascaux IV er større enn den forrige grottekopien, Lascaux II, var det viktig å unngå at det samler seg for store grupper i hulene. Heisen opp til taket samler folk i grupper på 35 personer, som deretter sendes ut langs stien og gjennom grotten med en guide. Guidene kontrollerer også belysningen, som bare lyser opp området rundt gruppen, resten av grotten ligger i to
