REIDAR BERGENE HOLM
Distriktsindustrien i Norge er under grad- vis nedbygging, med mange årsaker. Ikke all industri er under nedbygging, og ikke alle regioner og bransjer rammes like tydelig og hardt. Men den lange trendlinjen med svek- ket norsk eierskap brytes ikke. Jeg vil peke på noen årsaker til utviklingen: Skattemessige forhold betyr mye, i løpende drift, ved transaksjoner og realisering:
Viktige deler av norsk industri er lokalisert i distriktene. Eiendomsskatt rammer indus- trien i distriktene særlig urimelig.
Formuesskatten rammer kun norske eiere. Norske eiere trenger høyere utbyt- te enn utenlandske fordi de må betale for- muesskatt, noe utenlandske eiere av nor- ske bedrifter slipper. Utenlandske kjøpere uten formuesskatt kan derfor by mer enn norske kjøpere, og over tid fører dette til at norsk industri blir solgt ut av landet.
Norsk industri er bygget med kreativitet, kompetanse og lidenskap, med langsiktige mål, personlig oppofrelse og tro på at det som gagner virksomheten gagner landet. Norske politikere forstår ikke at deres prioritering av utenlandske eiere ikke kan skape den utvikling som vi trenger i norske bygder og byer.
Distriktsindustriens utfordringer forsterkes bl.a. ved at bygdenes jobbtilbud ikke er brede og dype nok. Enkeltstillinger kan tilbys der ute, men ikke en hel karriere med progresjon og utvikling. Behovet for kompetanse krever at unge emner rives opp med rot, uten returmulighet. Dette forsterkes av forholdene i boligmarkedet. Over tid erstattes dedikert eierkompetanse av smale spesialister. Hel- hetlig kompetanse og tenkning reduseres, far følges ikke av sønn, lidenskap erstattes av lønn.
I treindustrien har strukturutviklingen stoppet opp, mens anleggskapitalslitasjen fortsetter. Dette er en utviklin
