Arkitektur N
29.03.2017
I prosjektet for Arveset gård på Alna skal rehabiliteringen av det gamle gårdsanlegget gi beboerne mulighet til rehabilitering av hverdagen.
Arveset Gård, Alfaset, Oslo
C. F. Møller Norge AS
Arkitektens beskrivelse
Prosjektet Arveset gård, som stod ferdig i 2014, er en gjenoppføring og nytolkning av to historiske gårdsbygninger, som rommer 15 boenheter for personer med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri. Bygningene har beholdt sitt originale preg, men skjuler ikke sin nye bruk.
Arveset er en gammel gård i Strømsveien på Alna, som vitner om en tid da store deler av det som nå er Oslo by var landbruksarealer. Gårdstunet står på Gul liste som bevaringsverdig og inngår i Byantikvarens Verneplan for Akergårdene. Arveset er en sentral del av Groruddalens kulturhistorie og har høy kulturhistorisk verdi. Våningshuset på gården stod ferdig i 1849, men gården og tunet har røtter tilbake til 1300-tallet.
Den opprinnelige planen var å sette opp midlertidige brakker for personer med lav boevne på den ubrukte delen av tomten. Dette ble avvist av Byantikvaren. Istedet ble det bygget to nye bygg på fotavtrykket av det gamle vognskjulet og låven. Den arkitektoniske utformingen ble utviklet i tett samarbeid mellom arkitekten og Byantikvaren. I form, uttrykk og størrelse samsvarer
Gå til medietC. F. Møller Norge AS
Arkitektens beskrivelse
Prosjektet Arveset gård, som stod ferdig i 2014, er en gjenoppføring og nytolkning av to historiske gårdsbygninger, som rommer 15 boenheter for personer med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri. Bygningene har beholdt sitt originale preg, men skjuler ikke sin nye bruk.
Arveset er en gammel gård i Strømsveien på Alna, som vitner om en tid da store deler av det som nå er Oslo by var landbruksarealer. Gårdstunet står på Gul liste som bevaringsverdig og inngår i Byantikvarens Verneplan for Akergårdene. Arveset er en sentral del av Groruddalens kulturhistorie og har høy kulturhistorisk verdi. Våningshuset på gården stod ferdig i 1849, men gården og tunet har røtter tilbake til 1300-tallet.
Den opprinnelige planen var å sette opp midlertidige brakker for personer med lav boevne på den ubrukte delen av tomten. Dette ble avvist av Byantikvaren. Istedet ble det bygget to nye bygg på fotavtrykket av det gamle vognskjulet og låven. Den arkitektoniske utformingen ble utviklet i tett samarbeid mellom arkitekten og Byantikvaren. I form, uttrykk og størrelse samsvarer
