Samtidig innfører regjeringe n skolepenger for studenter fra andre verdensdeler, utsetter et globalt program for studentutveksling, reduserer finansiering av forskning på globale spørsmål og kutter insentivene for europeisk forskningssamarbeid.
En sentral del av den nye handlingsplanen for norsk fagspråk er at alle utenlandske forskere, inkludert doktorgradsstudenter og postdoktorer, skal gjennomgå obligatorisk norskopplæring. Dette skal tilsvare 15 studiepoeng, altså et halvt semesters arbeid.
Regjeringen forstår tydeligvis ikke at det meste av forskningen er internasjonal og foregår i nettverk på tvers av landegrenser, der ens nærmeste kolleger ofte bor i andre verdensdeler.
Man trenger et felles fagspråk, og dette er som regel engelsk.
Økte krav om norskkunnskaper, i kombinasjon med innføring av skolepenger og reduksjon i finansiering og insentiver for internasjonalt samarbeid, risikerer å gradvis gjøre det vanskeligere for norske forskere å være en del av den internasjonale forskningsfronten.
Norge har hatt et internasjonalt fortrinn som har gjort oss attraktive ved at vi ikke har hatt studieavgifter, og at det har vært mulig å arbeide på engelsk ved norske universiteter. Denne konkurransefordelen tas nå bort.
En «Norge først»-politikk risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye. Det er også tvilsomt om en slik polit
