Arkitektur N
05.08.2020
I 2020 vant Eva Storrusten DOGA-merket nykommer med masteroppgaven «Reclaim Women's Space - a garden at Hurumzi Square, Old Stone Town». Prosjektet tar for seg arkitekturens rolle i kvinners og sivilsamfunnets liv i den UNESCO-listede byen Old Stone Town på Zanzibar. Her forteller hun selv om prosjektet.
Motivasjonen for dette prosjektet var å bidra til et utsatt sivilsamfunn og sette fokus på et viktig tema, nemlig styrking av kvinners posisjon. Selve ideen fikk jeg da jeg i 2016 var på en UN Habitat-konferanse i New York, hvor det ble sagt: «Public spaces for all, become public spaces for men. Public spaces for women, become public spaces for all.»
Inspirert av den amerikanske journalisten og aktivisten Jane Jacobs ville jeg utforske om jeg kunne bidra med et bottom-up-prosjekt i en byutviklingsdebatt. Målet var å forene interessefeltene kvinner og medvirkning, byrom og arkitektur. Jeg ønsket å utforske det kulturelle og sosiale aspektet ved arkitektur i en utfordrende urban kontekst - og bidra med løsninger gjennom inkluderende arkitektur.
Gjennom Project Drawdown begynte jeg å forstå at styrking av kvinner globalt er en viktig del av løsningen for å bremse global oppvarming og den økologiske krisen - og slik ble også bærekraft et viktig tema i oppgaven.
Til Zanzibar. Jeg var nysgjerrig på hvordan norske arkitekter praktiserte i utlandet, og var i kontakt med flere arkitekter som hadde gått en litt annen vei, enten gjennom forskning, arbeid i humanitære organisasjoner eller andre former for arkitektpraksis. Jeg hadde også noen familiemedlemmer som jobbet i Tanzania, og jeg hadde vært på besøk hos dem og fått litt innblikk i kulturen. Som en del av forskningsprosjektet «Frictions, Fractures and Cultural Resilience in a Swahili Urban Context», finansiert av SIDA, ble jeg på slutten av 2017 invitert av ass. prof. ved Chalmers Arkitektur, Inger Lise Syversen, til å jobbe med en infill-tomt i den gamle bydelen på Zanzibar. Inger Lise hadde i sin doktorgrad arbeidet med bevaring i den UNESCO-listede gamlebyen Old Stone Town, og kjente både den formelle og uformelle strukturen svært godt.
Zanzibar er en øygruppe utenfor Tanzania, hvor majoriteten av befolkningen tilhører muslimsk kulturell praksis, i motsetning til fastlands-Tanzania, der majoriteten er kristen. På grunn av Zanzibars beliggenhet har den i over et millennium vært et strategisk sted for handel, og et møtested for både indisk, arabisk, europeisk og øst-afrikansk kultur. Mye av Old Stone Towns historie, byplan og arkitektur er unik, noe som har gitt den UNESCO-status, men byen utfordres også ettersom så mye av økonomien er bygget rundt turistindustrien.
I starten av 2018 dro jeg på en research-tur med Inger Lise, som ble min eksterne veileder og mentor gjennom prosessen. Gjennom hennes nettverk kom jeg kjapt i kontakt med lokalsamfunnet, og etter møter på plankontoret og det lokale UNESCO-kontoret, ble jeg introdusert for Munira Saidi, lederen av den lokale organisasjonen Reclaim Women´s Space, en kvinnegruppe som ble dannet gjennom samarbeid med Riksantikvaren i Sverige i 1998. Reclaim-gruppen er en organisasjon som i dag drives på eget initiativ med blant annet å gjenskape og øke bevisstheten om de urbane rom som har forsvunnet i byutviklingen og i utviklingen av turismen i den gamle bydelen på Zanzibar. (Gruppen har ikke en formell medlemsbase, men består av cirka 40 kvinner.) Da jeg hørte Munira fortelle om stedene for lokale kvinner som hadde eksistert, men som nå var forsvunnet, skjønte jeg at dette var en case jeg måtte jobbe videre med.
Old Stone Town, som mange andre steder med muslimsk kultur, har tradisjonelt et tydelig skille mellom kvinner og menn. Dette speiles i kulturen og kan sees spesielt i det offentlige rom. Det finnes imidlertid organisasjoner som jobber med å minimere dette skillet. Noen av stedene som tidligere eksisterte var for eksempel Lady´s Club, en klubb for kvinner med ulik kulturell bakgrunn, en badestrand for lokale kvinner og deres barn. I tillegg til dette hadde de hatt tilgang til et innendørs persisk bad og en egen del av en park. På grunn av turistindustrien og kommersialisering av byrommet, har imidlertid stedene som tidligere var forbeholdt kvinner gradvis blitt reprogrammert for kommersiell virksomhet.
Forarbeid med lokal forankring. Som innledning til arbeidet hadde jeg flere åpne møter med gruppa Reclaim Women´s Space, i tillegg til dybdeintervjuer med kvinner fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner. Kun 16 prosent av kvinnene på Zanzibar disponerer egen bankkonto, mens 22 prosent gifter seg før de er 18 år. Ifølge Demographic and Hea
Gå til medietInspirert av den amerikanske journalisten og aktivisten Jane Jacobs ville jeg utforske om jeg kunne bidra med et bottom-up-prosjekt i en byutviklingsdebatt. Målet var å forene interessefeltene kvinner og medvirkning, byrom og arkitektur. Jeg ønsket å utforske det kulturelle og sosiale aspektet ved arkitektur i en utfordrende urban kontekst - og bidra med løsninger gjennom inkluderende arkitektur.
Gjennom Project Drawdown begynte jeg å forstå at styrking av kvinner globalt er en viktig del av løsningen for å bremse global oppvarming og den økologiske krisen - og slik ble også bærekraft et viktig tema i oppgaven.
Til Zanzibar. Jeg var nysgjerrig på hvordan norske arkitekter praktiserte i utlandet, og var i kontakt med flere arkitekter som hadde gått en litt annen vei, enten gjennom forskning, arbeid i humanitære organisasjoner eller andre former for arkitektpraksis. Jeg hadde også noen familiemedlemmer som jobbet i Tanzania, og jeg hadde vært på besøk hos dem og fått litt innblikk i kulturen. Som en del av forskningsprosjektet «Frictions, Fractures and Cultural Resilience in a Swahili Urban Context», finansiert av SIDA, ble jeg på slutten av 2017 invitert av ass. prof. ved Chalmers Arkitektur, Inger Lise Syversen, til å jobbe med en infill-tomt i den gamle bydelen på Zanzibar. Inger Lise hadde i sin doktorgrad arbeidet med bevaring i den UNESCO-listede gamlebyen Old Stone Town, og kjente både den formelle og uformelle strukturen svært godt.
Zanzibar er en øygruppe utenfor Tanzania, hvor majoriteten av befolkningen tilhører muslimsk kulturell praksis, i motsetning til fastlands-Tanzania, der majoriteten er kristen. På grunn av Zanzibars beliggenhet har den i over et millennium vært et strategisk sted for handel, og et møtested for både indisk, arabisk, europeisk og øst-afrikansk kultur. Mye av Old Stone Towns historie, byplan og arkitektur er unik, noe som har gitt den UNESCO-status, men byen utfordres også ettersom så mye av økonomien er bygget rundt turistindustrien.
I starten av 2018 dro jeg på en research-tur med Inger Lise, som ble min eksterne veileder og mentor gjennom prosessen. Gjennom hennes nettverk kom jeg kjapt i kontakt med lokalsamfunnet, og etter møter på plankontoret og det lokale UNESCO-kontoret, ble jeg introdusert for Munira Saidi, lederen av den lokale organisasjonen Reclaim Women´s Space, en kvinnegruppe som ble dannet gjennom samarbeid med Riksantikvaren i Sverige i 1998. Reclaim-gruppen er en organisasjon som i dag drives på eget initiativ med blant annet å gjenskape og øke bevisstheten om de urbane rom som har forsvunnet i byutviklingen og i utviklingen av turismen i den gamle bydelen på Zanzibar. (Gruppen har ikke en formell medlemsbase, men består av cirka 40 kvinner.) Da jeg hørte Munira fortelle om stedene for lokale kvinner som hadde eksistert, men som nå var forsvunnet, skjønte jeg at dette var en case jeg måtte jobbe videre med.
Old Stone Town, som mange andre steder med muslimsk kultur, har tradisjonelt et tydelig skille mellom kvinner og menn. Dette speiles i kulturen og kan sees spesielt i det offentlige rom. Det finnes imidlertid organisasjoner som jobber med å minimere dette skillet. Noen av stedene som tidligere eksisterte var for eksempel Lady´s Club, en klubb for kvinner med ulik kulturell bakgrunn, en badestrand for lokale kvinner og deres barn. I tillegg til dette hadde de hatt tilgang til et innendørs persisk bad og en egen del av en park. På grunn av turistindustrien og kommersialisering av byrommet, har imidlertid stedene som tidligere var forbeholdt kvinner gradvis blitt reprogrammert for kommersiell virksomhet.
Forarbeid med lokal forankring. Som innledning til arbeidet hadde jeg flere åpne møter med gruppa Reclaim Women´s Space, i tillegg til dybdeintervjuer med kvinner fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner. Kun 16 prosent av kvinnene på Zanzibar disponerer egen bankkonto, mens 22 prosent gifter seg før de er 18 år. Ifølge Demographic and Hea
