Øystein Windstad
Da rådmann Håkon Rydland ble sagt opp, skjønte han at han burde ha meldt seg inn i Fagforbundet. Nå står han på bar bakke.
Håkon Rydland har ikke fått inntekt på et halvt år etter at han ble sparket fra jobben i kommunen. Rådmannen ble sagt opp blant annet fordi han ville ha justert lønn og gratis internett, noe han satte som krav før han fikk jobben: - Kommunen prøvde å skremme meg til å si opp, sier Rydland.
* Rådmenn har nesten ikke sykefravær
Byttes ofte
Rådmenn kan i noen kommuner bli byttet ut oftere enn fotballtrenere. Mange er ikke organisert i fagforening og de sitter i en mer utsatt posisjon enn andre ansatte. Hvor vanskelig posisjonen som rådmann kan være, fikk tidligere rådmann i Sør-Aurdal, Håkon Rydland, oppleve. 58-åringen ble sagt opp under et hemmelig kommunestyremøte 9. mars etter åtte måneder i jobben:
- Det er nesten utrolig at en kommune kan håndtere sitt arbeidsgiveransvar på en slik måte, når de i tillegg har 400 andre ansatte som følger med på hva som skjer. I de aller fleste tilfeller vil en uenighet mellom rådmann og politisk ledelse bli løst på minnelig måte, men i mitt tilfelle mente kommunen at de kunne skremme meg til å si opp selv. Og uten at det ble lagt fram en eneste grunn for dette, sier Rydland til Fagbladet.
Mandag denne uken startet rettsaken der Rydland slår tilbake mot oppsigelsen med et søksmål mot den tidligere arbeidsgiveren.
* En av tre kommuner rammet av søppel-konkurs
Mener kommunen leter etter påskudd
Når politisk ledelse og en rådmann ikke greier å samarbeide, er det vanlig at rådmannen blir tilbudt en sluttpakke og selv trekker seg fra jobben, og en slik sluttpakke ligger ofte på 1,5 årslønn. Rydland ble sparket på dagen og fikk ikke tilbud om sluttpakke. Den tidligere rådmannen mener selv at saken dreier seg om en uenighet om hvilken rolle en rådmann skal ha i forhold til ordføreren og politisk ledelse. Rydland mener også at det letes etter unnskyldninger for å sparke
