Det kommer frem av min lille undersøkelse der jeg har snakket med to barnehagelærere fra to, utad ganske ulike barnehager i Oslo. Den ene er en privat tre-avdelings barnehage som ligger på Nordstrand i Oslo. Den andre er kommunal med 19 avdelinger og ligger midt i Oslo sentrum.
Hva skal til for et godt samarbeid, og hva gjør man når dette ikke fungerer? Og er det forskjell på samarbeidet i en stor barnehage midt i byen og en liten barnehage utenfor byen?
Liten i villastrøk
I Rammeplanen står det: Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk.
Begge pedagogene i undersøkelsen, Lotte og Frode, jobber på storbarnsavdeling.
Barnehagen på Nordstrand ligger i et villastrøk. Barnehagen har bruksrett på en stor kommunal park, som gjør uteområdet dobbelt så stort som det egentlig er. Vi er 56 barn her, og kan strengt tatt bruke uteområdet når vi vil, sier barnehagelærer Lotte, som var nyutdannet barnehagelærer for seks år siden. Hun tar seg alltid god tid til den daglige samtalen med foreldrene, og det skjer ikke så sjeldent at hun kommer litt sent hjem hvis hun blir stående i en samtale. Begge de pedagogiske lederne nevner gjensidig tillit, respekt og god kommunikasjon, som tre nøkkelbegreper når de får spørsmål om hva som kjennetegner et godt foreldresamarbeid. De er også opptatt av at det skal være en toveiskommunikasjon med barnet i sent
