Line Melvold driver STYD kommunikasjon AS der hun jobber som fagformidler og veileder. Hun har jobbet med barnehageledere i mange år gjennom tema som lederutvikling og dilemmatrening, og tar utgangspunkt i emosjonell intelligens og profesjonsetikk når lederne skal lære å lede seg selv.
Gjennom disse årene har hun sett tendenser til feil bruk av dyrebar tid i barnehagen, og har lenge ønsket å gjøre noe med en negativ trend hun er overbevist om går ut over barna. Ansatte pålegges flere og flere oppgaver uten at ressursene økes, og det blir mindre tid sammen med barna.
- Det er hektisk, for mye å gjøre, for mange barn, det er unødig kartlegging og alt skal dokumenteres. Dette er både mine erfaringer, mine observasjoner og tilbakemeldinger fra de ansatte, sier Melvold.
185 milliarder på psykisk helse
Det var derfor hun startet treårig forskningsprosjekt om barns psykiske helserettigheter i barnehagen, hvor åtte nøye utvalgte pilotbarnehager skal delta.
- Psykiske lidelser er vårt aller største helseproblem. Faktisk bruker vi tre ganger så mye på psykiske lidelser som det koster å drifte Oslo kommune i ett år. Det er i følge Helsedirektoratet 185 milliarder kroner i 2016, konstaterer Melvold og lar tallet henge i lufta.
I følge tall fra Folkehelseinstituttet hadde åtte prosent av barn og unge mellom tre og 18 år, psykiske lidelser i 2009. Og mellom 15 og 20 prosent har det vi definerer som psykiske plager.
Line Melvold driver STYD kommunikasjon AS der hun jobber som fagformidler og veileder. (Arkivfoto). Foto: Silje Wiken Sandgrind
- Pedagogikk kan ikke være tilfeldig
- Flere anerkjente forskere - som blant annet Allan N. Shore - peker på at det er høy risiko for utviklingssvikt hos barn dersom tidlige følelsesmessige behov ikke blir ivaretatt. Vi vet at trygg tilknytning og gode relasjoner virker forebyggende på nettopp utvikling av psykiske lidelser sier Melvold.
Hun mener at pedagogikk ikke skal være tilfeldig, men noe barnehagene må jobbe systematisk med, og med blikket rettet mot de ansatte og miljøet. Det er de ansatte som skal kartlegges og få opplæring, ikke barna. Et av målene er at norske barnehager skal ha så god kompetanse om psykisk helse at de kan være trygge på at barnehagen faktisk er psykisk helsefremmende barnehager.
Til slutt skal prosjektet ende i en lærebok med et digitalt system som hjelper styrere å jobbe målrettet og systematisk med psykisk helse i barnehagen og dokumentere at de faktisk kommer noen vei og har resultater å vise til.
Skal lage utdanningssystem
- Det skal bli et utdanningssystem. På tre år sk
