Fagpressenytt

Spørsmål om arkitektur og følelser ligger og vaker under det meste av debatten som er virvlet opp i 2021 - året da arkitekturopprøret for alvor hjemsøkte vårt land.
Men hva er sammenhengen mellom arkitektur og psykologi - og hva kan arkitekter lære av andre faggrupper som er opptatt av våre bygde omgivelsers påvirkning på menneskene?
Vi skal innom vakre fasader, forskning og arkitektur fra 1800-tallet, men begynner på kontoret til privatpraktiserende psykolog Saher Sourouri.
Her er det varmt, dempet belysning og klassisk litteratur i hyllene. Bygningen, like nedenfor Solli Plass i Vika i Oslo, er ikke overraskende et typisk eldre Frogner-hus med smijernstrapper og god takhøyde. Men utsikten til psykologen er rettet mot Indeks-bygget i betong, tegnet av John Engh i 1964 - vinner av både Betongtavlen og en kåring av årets styggeste bygg i 2011.
- Er det ikke dette de kaller betongbrutalisme? Jeg skulle gjerne hatt en annen utsikt, men en annen i opprøret sitter i det bygget og ser over på meg, så han er mye mer fornøyd med utsikten. Samtidig har jeg god takhøyde og helt andre kvaliteter, ler Sourouri.

PREGET AV FORSKNINGEN
Psykologen er aktiv i Arkitekturopprøret Norge og har skrevet flere kronikker hvor han i dempet toneleie har forklart og nyansert opprøret, blant annet ved å påpeke at «opprøret ønsker en byutvikling med plass til både modernistisk og ny tradisjonell arkitektur».
Det viktigste han ønsker å belyse er imidlertid arkitekturens betydning for vår mentale helse. I et innlegg i Aftenposten skriver han at «forskning viser at [modernistisk] arkitektur skaper mistrivsel og uhelse, mens varierte og utsmykkede bygg gjør oss lykkeligere. Det er i tillegg godt dokumentert at et flertall i befolkningen foretrekker tradisjonell arkitektur fremfor modernistisk».
Psykologen mener at han helt siden barndommen har vært klar over at omgivelsene har preget ham, noe han finner dekning for i forskningen.
- Uten et høyt refleksjonsnivå som barn og ungdom, merket jeg at omgivelsene påvirket meg på godt og vondt. Noen bygg var stygge, mens andre var pene og gjorde meg glad. Det har alltid ligget i meg, forteller han.
Likevel var det først i studietiden på Universitetet i Oslo at han forsto at det var en kobling mellom psykologien og arkitekturen. På pensum hadde de en forskningsartikkel om «helsepsykologi», som fortalte hvordan pasienter, med samme diagnoser, leget fortere enn en annen, sammenlignbar gruppe.
- Pasientene som befant seg i vakre omgivels