Fram til ut juli i fjor var Øyan dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Den stillingen måtte han søke hvert fjerde år. - Like før søknaden skulle leveres fylte jeg 60 år. Jeg tenkte at jeg er glad i å jobbe med studenter og de internasjonale kontaktene mine betyr mye for meg. Venter jeg fire år til, kan toget være gått, sier Petter Øyan. Han bestemte seg for ikke å søke dekanjobben på nytt, men i stedet be om få gå tilbake til jobben som professor, som han hadde vært borte fra i åtte år. - Det var udramatisk å bytte fra en lederstilling til en forsknings- og undervisningsstilling som professor. Jeg kaller det gjenbruk. Imidlertid hadde verden endret seg mye på de årene jeg hadde vært borte fra undervisning og forskning. Både studentene og bruken av teknologi endrer seg fort nå. Det er mange ting jeg må lære på nytt eller lære fordi jeg aldri har gjort det før. Blant annet må jeg lære meg vitenskapelig publisering, finne noen å jobbe sammen med og gå på kurs sammen med doktorgradsstipendiater, sier han. Overlevere stafettpinnen Det siste erfarte han som deltaker i pilot-prosjektet Seniorressurser kompetanse og muligheter, som var et samarbeid mellom AS3 og Senter for seniorpolitikk tidligere i år.
- Prosjektet endret tankesettet mitt, nemlig at jeg måtte jobbe mer målrettet med min egen utvikling. Det var veldig god backing fra de andre deltakerne slik kurset var lagt opp. Særlig å møte folk fra andre arbeidssteder og yrker, var nyttig. Deltakerne, kurset, samtalene og oppgavene gjorde at jeg ikke gikk meg bort. Det ble viktig å holde oppmerksomheten på hvordan jeg skulle utvikle meg. Og det som er viktig, er blant annet å avslutte pågående prosjekter fra tiden som dekan, se hva som skal videreføres og overføres til ny fakultetsledelse, det vil si å overlevere stafettpinnen på en god måte, sier han. Kontaktnett i Tyskland Petter Øyan er utdannet diplomdesigner og studerte blant annet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ved høgskolene i Pforzheim og Schwäbisch Gmünd sør i Tyskland. Han forklarer at industridesign inneholder blant annet maskiningeniørfag, estetikk og ergonomi og at han har jobbet med design av arbeidsplasser, kontormøbler og belysning, men også medisinsk teknisk utstyr og hverdagsprodukter som gryter og stekepanner. - Som nyutdannet jobbet jeg på designkontor i Tyskland med store internasjonale bedrifter i flere år. Men jeg hadde også mulighet for å samarbeide med lokale håndverksbedrifter i Schwäbisch Gmünd, sier han. I 1985 flyttet han tilbake til Norge, hvor han hadde noen norske kunder han hadde jobbet for mens han var i Tyskland. Etter ti år alene, ble han partner i Produktdesign. Og i 2003 begynte han jobbe som professor i industriell design på høgskolen i Østfold med å bygge opp studiet der. Fem år senere ble han dekan på Høgskolen i Akershus, som nå er en del av HiOA. Bruk av relasjonsbanken - Å komme tilbake til utdanning, betyr både å begynne på nytt og å benytte tidligere erfaring. Jeg har for eksempel mange internasjonale relasjoner, nå spør jeg dem om jeg kan komme innom og slå av en prat. Reisene søker jeg om penger til på høgskolen, og de har ført til invitasjoner om både å forelese og å delta i forskningsarbeid ute. Mange av oss har en relasjonsbank vi kan bruke av, og jeg hadde ikke snakket med mine på mange år. Nå er gamle kontakter reaktivert, og jeg underviser blant annet på høgskolen i Wismar nord i Tyskland, i Schwäbisch Gmünd og ved Politecnico di Milano i Italia. Og dette er ønsket aktivitet fra høgskolens ledelse. Prosjektet jeg var med i fikk meg til å gire opp, og det ene tok det andre. Høgskolen er opptatt av internasjonalisering, og jeg kan delta i det, sier Øyan. Han tror han uansett ville ha gjort mye av det samme uten prosjektet, men at han med det har gått noen ekstra skritt. - Mye kom på grunn av samtalene med de andre og den gjensidige forpliktelsen. I stedet for tja sier jeg nå ja. Det er hele greia. - Å aktualisere meg er gøy I den daglige jobben på høgskolen arbeider Petter Øyan med prosjekter hvor studenter har som oppgave å foreslå hvordan studentenes framtidige arbeidsplasser skal utformes for å passe til nye læringsmetoder. - Det handler om å utvikle arbeidsplasser, de offentlige rommene der studenter jobber sammen, datalaboratorier og møterom for digitale konferanser. Og det handler om å inkludere og samarbeide med studenter på andre linjer, på andre skoler og i andre land. I disse prosjektene samarbeider også studenter fra estetiske fag og ingeniørfag. Jeg må sørge for at det jeg bidrar med er relevant. Det er undervisning og forskning i samme pakke, og det er skikkelig moro. Det nytter ikke å si Dette har jeg gjort før. Jeg må bestemme meg for at det å aktualisere meg er gøy, sier han. Petter Øyan har ikke hatt noe ønske om å gå av med pensjon tidlig. Med hevede aldersgrenser, ser han for seg mange gode arbeidsår til.
