Dette er et godt kjent faktum, og de fleste er enige om at mye må gjøres. Men vannsektoren er stor, og ikke spesielt presist avgrenset. Her har vi et mangslungent og til dels sprikende regelverk, spredte ansvarsforhold og mange aktører - som ikke nødvendigvis har sammenfallende interesser. Det er derfor både naturlig og nødvendig at prosesser tar tid.
De siste årene har jeg jobbet med flere prosjekter som vil være viktige i den omfattende fornyingen vi står foran. Her kan du lese mer om de tre viktigste og mest konkrete av dem, hva de består i og hvilke forbedringer som vil komme ut av dem. Til slutt et par ord om det som kan bli en spennende retning framover, men som ikke er et prosjekt ennå.
Doktorgrad i fornyelse av ledningsnett
Gjennom noen heldige sammentreff av kontakter, valg og muligheter har jeg havnet i det som for meg er den mest spennende jobben jeg kan tenke meg: Som forsker i SINTEFs VA-avdeling.
Jeg visste allerede på videregående skole at jeg ville bli sivilingeniør, men ikke i hvilken retning. Rådgiveren på skolen tipset meg om faglinjen bygg og miljøteknikk ved NTNU, og den veien gikk det. Derfra gikk veien til jobb i VA-avdelingen i SINTEF, der jeg var fram til 2015.
Da fikk jeg muligheten til ta en phd - en doktorgrad - finansiert av offentlig sektor. Det ga meg en mulighet jeg ikke ville hatt ellers til å løfte karrieren til neste nivå. Det gir respekt og anerkjennelse i bransjen å ha kommet gjennom nåløyet og ordet sprer seg.
Phd-en har gitt et kraftig løft i mine muligheter nå etterpå, der folk i økende grad tar kontakt for å
