Lars Mikkel Resen-Fellie
Tannlege. Privatpraksis, Ski.
Johannes Halfdan Ryen
Tannlege. Den offentlige tannhelsetjenesten, Agder fylkeskommune, Tvedestrand og Vegårshei
Trond Inge Berge
Professor. Institutt for klinisk odontologi, det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
Hovedbudskap
Nyere forskningslitteratur bekrefter og styrker anbefalinger gitt i Senter for Medisinsk Metodevurdering (SMM-rapport nr. 10/2003)
Partielt erupterte 3.-molarer med vertikal eller distal retning og eruptert i høyde med eller nær okklusalflaten til 2.-molar hadde størst risiko for å utvikle perikoronitt
Mandibulære 3.-molarer gir økt risiko for karies på mandibulære 2.-molarer
Tilstedeværelse av asymptomatisk 3.-molar kan forårsake periodontale problemer distalt ved 2.-molar
Moderne odontologi blir praktisert med vekt på profylakse. Fjerning av asymptomatiske visdomstenner gjøres profylaktisk for å skåne pasienten for ulike komplikasjoner som kan oppstå. Det er vanskelig å vise gunstige helseeffekter av å fjerne asymptomatiske visdomstenner. Fjerning av disse utsetter pasienten for potensielle sekveler og ubehag. Tannleger bør ha kunnskap om risiko for fremtidig utvikling av patologi blant annet knyttet til posisjon av asymptomatiske visdomstenner.
Målet med denne artikkelen er å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om visdomstenner som hyppigst utvikler infeksjon. Denne litteraturstudien viste at partielt erupterte visdomstenner i høyde med eller nær nabotannens okklusalflate og vertikalt eller distalt vinklet relativt til nabotannen, har størst sannsynlighet for å utvikle perikoronitt. Partielt erupterte visdomstenner kan også ha en negativ effekt på pasienters periodontale helse og kan utgjøre en risiko for utvikling av kariøse lesjoner på andre molar. Dette styrker anbefalinger fra SMM-rapport nr. 10/2003 om å profylaktisk fjerne partielt erupterte visdomstenner som har øket risiko for infeksjon.
Det finnes per i dag ingen nasjonale retningslinjer for fjerning av ikke-frembrudte 3.-molarer (3M) i Norge, men SMM rapport nr. 10/2003 har dannet grunnlaget for de norske anbefalingene for profylaktisk fjerning av partielt erupterte, asymptomatiske 3M. [] Det kan være mange årsaker til at 3M ikke erupterer fullstendig, og selv i de tilfeller der en oppnår full erupsjon har ikke alltid 3M en funksjonell rolle i munnhulen. Hos enkelte pasienter vil 3M bli impaktert, der frembruddet mislykkes på grunn av plassmangel, feil stilling i kjeven eller fysiske hinder i erupsjonsbanen til tannen. 3M kan bli liggende i kjeven under intakt slimhinne uten kommunikasjon til munnhulen og defineres da som retinert. I de tilfeller der 3M ikke er fullt eruptert, men deler av tannen har brutt slimhinnen eller er sondérbar gjennom en periodontal lomme eller fistel, defineres den som partielt eruptert []. Partielt erupterte 3M assosieres med patologiske forandringer som perikoronitt, periodontal sykdom, rotresorpsjoner og karies [].
Profylaktisk fjerning av partielt erupterte visdomstenner blir definert som fjerning av visdomstenner med fravær av lokal sykdom.
En vurdering av risiko og nytte ved fjerning av asymptomatiske 3M versus ikke-behandling, må ligge til grunn for vår anbefaling til pasienten.
Det foreligger alltid en risiko for sekveler etter operasjoner, slik som skade på nervus alveolaris inferior og/eller nervus lingualis, fraktur, smerter og alvorlig postoperativ infeksjon . Vanskelighetsgrad ved fjerning og risiko for komplikasjoner øker med økende pasientalder []. Ved å ikke fjerne 3M øker risiko for fremtidig utvikling av sykdomstilstander knyttet til tannen .
SMM-rapporten ble publisert i 2003 og siden den tid er det kommet nyere forskning på området. For å oppdatere risikogrunnlaget ved å avvente behandling av partielt erupterte, asymptomatiske 3M, ønsket vi å kartlegge hvilke partielt erupterte, asymptomatiske 3M som har størst sannsynlighet for å utvikle sykdom om de ikke fjernes.
Målet med denne studien var å vise om grunnlaget for risikovurderingene i SMM-rapporten er endret, og vurdere om det er nødvendig å oppdatere anbefalingene om profylaktisk fjerning av partielt erupterte 3M.
Metode
Vi valgte å foreta en litteraturstudie da en oppdatert gjennomgang av nyere forskningslitteratur er den mest egnede metoden for å besvare spørsmålet vi har stilt. Det er tatt utgangspunkt i samme søkestrategi som ved SMM-rapport 2003. Svært sjeldne lidelser forbundet med 3M er ekskludert.
Det er tatt med bifunn fra søk, som «karies» og «resorpsjoner». Vi har ikke foretatt eksklusive søk på disse søkeordene (tabell 1).
Det ble foretatt litteratursøk i PubMed med følgende søkeord
Third+molar+position
Third+molar+angulation
Mandibular+third+molar+ pericoronitis
Mandibular+third+molar+ periodontitis
Seleksjon ble gjort ved å bruke inklusjons- og eksklusjonskriteriene til først å vurdere artikler ut fra tittel, deretter sammendrag i PubMed og så fulltekstversjonene. Dubletter ble ekskludert etter gjennomgang av sammendrag. Se figur 1.
Resultater
Det ble totalt inkludert 11 artikler fra 2001 til og med 2019. Åtte av 11 (73 %) artikler er fra de siste åtte år.
Posisjon av 3M og forekomst av perikoronitt (tabell 2)
3M med delvis bløtvevsdekke og vertikal eller distoangulær posisjon, der okklusalflaten av 3M flukter med okklusalflaten av 2.-molar (2M) eller ligger mellom okklusalflaten av 2M og cervikalområdet, er forbundet med økt forekomst av perikoronitt . Det ser ut til at perikoronitt forekommer hyppigst i aldersgruppen 26-35 år og opptrer oftere hos kvinner [].
3
