På 1950-tallet fikk flere enn 60 prosent av alle gutter et norsk navn som Einar, Torgrim eller Svein. Like etter år 2000 var det sunket til 16 prosent. I dag ligger andelen antakelig enda mye lavere.
Astrid, Gro og Jorunn er tre jentenavn nesten ingen får i dag.
Nå skal navnene være fra Bibelen
Siden 1990-tallet er stadig flere norske babyer blitt oppkalt etter kristne apostler, bibelske personer og søreuropeiske helgener.
Det kan du lese mer om her: Hvem bestemmer hva barnet skal hete?
På listen over de ti mest populære jentenavnene nå finner du ikke et eneste navn med norsk opphav.
På navnetoppen for gutter ligger William øverst. Det har vi fått fra England. Navnet er i Norge blitt skrevet Vilhelm, og i norrøn tid Vilhjálmr.
Viktig på 1800-tallet
På 1800-tallet var barns fornavn viktige i arbeidet med å bygge den nye nasjonen Norge. Da var det om å gjøre at foreldrene valgte riktig.
Helt sentral i denne kampen var historikeren P.A. Munch, som levde fra 1810 til 1863.
I den nye boka Personnamnarbeid av P.A. Munch har språkprofessor Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo samlet den kjente 1800-talls historikerens arbeid med å finne ut av norske personnavn. (Novus forlag)
Nå er Munchs artikkel Nogle Ord til Overvejelse om vore brugelige Personsnavne fra 1849 og flere andre av artiklene hans kommet ut i bokform, tilrettelagt av professor Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo.
- Munch va
