Optikeren
19.02.2020
Helle K. Falkenberg er Norges fjerde professor i optometri. Syn etter hjerneslag, syn i alderdommen og tverrfaglig arbeid innen synsrehabilitering er områder der hun har gjort seg bemerket senere år. Bli bedre kjent med henne!
Hun er allsidig: Helle K. Falkenberg kan dukke opp på Arendalsuka og snakke om fallulykker og belysning i hjemmene til eldre - eller om synsproblemer som ikke blir fulgt opp etter hjerneslag. Hun er synlig i media og i informasjonsfilmer om syn. Hun veileder, underviser, forsker og koordinerer. Med myk autoritet får hun folk til å lytte oppmerksomt om viktige temaer, som ellers får lite oppmerksomhet. Timeboka er som oftest full. Vi treffer henne mellom avtaler på jobb på universitetet.
Det er jo ganske fantastisk, at lille Norge nå har fått sin fjerde professor i optometri. Det er et kvalitetsstempel!
- Den norske optikerutdanningen har høy kvalitet. Den er progressiv. Vi er akkreditert til Europeisk Diplom. De norske studentene kan mye. De skal gjennom mye på tre år, sier den siste professoren i rekken.
Optikerkarrieren hennes startet i hjembyen Tønsberg. Som for så mange andre var det en tilfeldighet at hun havnet i yrket. Egentlig var planen å studere jus.
- Jeg visste ikke noe om optikeryrket, så jeg jobbet litt i optikerbutikk, hos Austrheim i Tønsberg, og syntes det var hyggelig å kunne hjelpe folk. Det var et godt og inkluderende miljø i butikken.
Det appellerte tydeligvis såpass at hun søkte optikerutdanningen og ble en engasjert student som var opptatt av å påvirke hverdagen til sine medstudenter, som leder i studentrådet og studentersamfunnet. Men etter endt utdannelse i 1996 og en sommerjobb som optiker, dro hun til Glasgow, Skottland, for videreutdanning. På de britiske øyer ble hun i nesten 11 år. Hun forsket, tok doktorgrad og jobbet som avløseroptiker ved siden av i alle de ulike optikerkjedene som fantes i Glasgow samt hos en klinikk som drev med refraktiv kirurgi. Det kan høres krevende ut, men forskningsarbeidet måtte finansieres - og en av bidragsyterne var Norges Optikerforbund.
GLEDEN VED FORMIDLING
Opprinnelig var planen å ta doktorgrad på døgnlinser, men hun endte med persepsjon av bevegelse
Gå til medietDet er jo ganske fantastisk, at lille Norge nå har fått sin fjerde professor i optometri. Det er et kvalitetsstempel!
- Den norske optikerutdanningen har høy kvalitet. Den er progressiv. Vi er akkreditert til Europeisk Diplom. De norske studentene kan mye. De skal gjennom mye på tre år, sier den siste professoren i rekken.
Optikerkarrieren hennes startet i hjembyen Tønsberg. Som for så mange andre var det en tilfeldighet at hun havnet i yrket. Egentlig var planen å studere jus.
- Jeg visste ikke noe om optikeryrket, så jeg jobbet litt i optikerbutikk, hos Austrheim i Tønsberg, og syntes det var hyggelig å kunne hjelpe folk. Det var et godt og inkluderende miljø i butikken.
Det appellerte tydeligvis såpass at hun søkte optikerutdanningen og ble en engasjert student som var opptatt av å påvirke hverdagen til sine medstudenter, som leder i studentrådet og studentersamfunnet. Men etter endt utdannelse i 1996 og en sommerjobb som optiker, dro hun til Glasgow, Skottland, for videreutdanning. På de britiske øyer ble hun i nesten 11 år. Hun forsket, tok doktorgrad og jobbet som avløseroptiker ved siden av i alle de ulike optikerkjedene som fantes i Glasgow samt hos en klinikk som drev med refraktiv kirurgi. Det kan høres krevende ut, men forskningsarbeidet måtte finansieres - og en av bidragsyterne var Norges Optikerforbund.
GLEDEN VED FORMIDLING
Opprinnelig var planen å ta doktorgrad på døgnlinser, men hun endte med persepsjon av bevegelse
