I kjølvatnet av Abid Raja sin kritikk av Frp, fekk eg eit spørsmål frå ein journalist. Det vil seia: Spørsmålet kom eigentleg i kjølvatnet av at Harald S. Klungtveit, redaktør for Filter Nyheter, publiserte ei rekkje døme på kommentarar frå Resett sine kommentarfelt i ein post på Facebook.
Nokre av døma kom frå deira førehandsmodererte kommentarfelt på eigne nettsider. Nokre frå ein tråd på Resett si Facebook-side. Ein av kommentarane på Facebook var ein rein og uforfalska valdsfantasi, som seinare har blitt sletta og som Resett-redaktør Helge Lurås sjølv meiner vert råka av straffelova.
Konspiranoia
Men blant dei andre kommentarane finn ein kommentarar som osar av konspirasjonsteoretiske førestillingar om muslimar. Eit døme er kommentaren der Raja vert framstilt som «en muldvarp for å skaffe islam en posisjon i maktens korridorer», og som «den eksemplifiserte taqqiamuslim [sic!]».
Omgrepet taqiyya har ein i antimuslimsk tenkning rana ut frå sjiamuslimsk teologi, og fylt med eit nytt innhald. I muslimhatet sitt univers vert det nytta for å framstilla ein kvar muslim som ikkje passar inn i fiendebiletet som ein skjult fiende, ein løgnar, ein deltakar i eit mørkt, muslimsk komplott.
Spørsmålet eg fekk frå journalisten var: Er slike idear farlege? Er muslimhatet farleg? Svaret mitt er at det er farleg på tre konkrete måtar.
Muslimhatet øydelegg for islamkritikk
For det fyrste, konspirasjonsteoriar har ein tendens til å øydeleggja samfunnsdebatten. Anti-muslimske konspirasjonsteoriar, førestillingar om politisk forræderi og idear om muslimske komplott har også denne effekten. Dette er ikkje islamkritikk, uansett kor leng