Arkitektnytt
30.05.2017
Christopher Sucarrat Lunde Miljøpartiets visjon om en bilfri by innebærer en fundamental nytenkning av byen fordi byen som kategori ikke lenger eksisterer.
Oslo sentrum, eller det vi i dag omtaler som ring 1, eksisterte og fungerte før bilen. Oslo sentrum behøver derfor ikke gjøres om til en bilfri by, den er på lik linje med andre byer som ble bygget før bilen, planlagt for fotgjengere og hester, og er derfor per definisjon bilfri. Miljøpartiets visjon om en bilfri bykjerne innebærer følgelig ikke en rekonstruksjon, men en slags teknologisk tilbakeføring av byen til sitt opprinnelige utgangspunkt, oppdatert til nye tekniske krav. En smart city som man kaller det. Eller i dette tilfellet en smart lokalplan.
Les merUtover den åpenlyse representative verdien av syklende borgere i bilfrie omgivelser, er effekten av dette minimal. Ved å rette fokus og ressurser mot bykjernen, reduserer Miljøpartiet problemstillingens til symbolpolitikk (bilen er ond, sykkelen er god). Symboler som på sitt beste visualiserer en potensiell kulturell reformasjon, men som samtidig nærmest latter- liggjør en problematikk som er svært alvorlig.
Kjerneproblematikken i den bilfrie byen utgår nemlig ikke fra bykjerner, men fra det diffuse


































































































