Fagpressenytt

2024 blir mitt siste år i skoleverket, etter å ha hatt skole som hovedjobb i 40 år. Som nyutdannet jobbet jeg i grunnskolen, for så å lande i videregående skole, der jeg har vært faglærer, kontaktlærer, rådgiver og leder i elev- og lærlingetjenesten. I tillegg har jeg hatt oppgaver som seksjonsleder, verneombud og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og Lektorlaget.
Jeg har elsket jobben min. Det er en gave å jobbe med ungdom, lede en klasse, formidle et fag, diskutere litteratur med unge, se og hjelpe dem, ha engasjerte kollegaer, bli kjent med foresatte og alltid måtte fornye seg. Nå er det imidlertid nok. Ikke for at jeg føler meg utdatert i de unges verden. Tvert imot; erfaring gir større trygghet i en utfordrende skolehverdag. Det er heller summen av alle nye utfordringer som får meg og mange med meg til å ville noe annet, dét både politikere, forskere, skolefolk, foresatte og elevene stadig diskuterer.

Det politiske nivå
Norsk skole er fundamentert på prinsippet om en offentlig skole for alle: enhetsskolen. Et sted der alle møter det samme, uavhengig av etnisitet, religion, geografi, demografi eller hjemmeforhold. Et sted der vi kan utvikle oss på samme premisser. Et prinsipp vi bør være stolte av å fastholde for enhver pris.
Likevel går hver ny regjering inn i jobben, med liv og lyst, for å sette spor etter seg. Ofte med egne politiske idealer og skoleerfaringer som drivkraft for endring. Den ene reformen avløser den andre, Reform 94, Reform 97, Kunnskapsløftet 2006 og 2020, revisjonen Fagfornyelsen, stortingsmeldingen Fullføringsreformen 2021, med over hundre tiltak for