Handikapnytt
08.12.2016
Politifolk klarer ikke forestille seg at funksjonshemmede kan utsettes for hatkriminalitet. Slike forbrytelser blir derfor ofte oversett, hevder sosiolog Eivind Digranes.
Hatkriminalitet er forbrytelser rettet mot en eller flere personer fordi de tilhører en bestemt gruppe som er utsatt for hat og forakt. I 2013 ble funksjonshemmede gitt et særlig v ern mot hatkriminalitet i straffeloven, på linje med religiøse, etniske og seksuelle minoriteter.
Men til tross for det juridiske vernet var ingen hatforbrytelser mot funksjonshemmede registrert av norsk politi inntil september i år.
At det ikke finnes anmeldte tilfeller på noe som er definert som et så alvorlig problem at det er underlagt et særlig vern i lovverket, påkalte interessen til Eivind Digranes. Han var på leting etter et tema å skrive masteroppgave om ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
- Fraværet av konkrete, anmeldte saker fikk det til å lyse en lampe hos meg. Vi vet jo at funksjonshemmede er betydelig mer utsatt for trakassering, vold, hets og overgrep enn gjennomsnittet av befolkningen. Jeg ville finne årsaken til at hatkriminalitet mot funksjonshemmede likevel ikke blir registrert av politi og rettsvesen, forklarer Digranes.
Mangler de rette brillene
Hovedkonklusjonen i masteroppgaven hans er at politiet rett og slett ikke klarer å forestille seg at funksjonshemmede kan bli utsatt for hatkriminalitet. Det er ikke en mulighet de tenker på.
- De mangler de rette brillene for å se hatmotivet. Eller de vil ikke se det, sier Digranes.
Årsaken, mener han, er at mange i politiet ikke forstår de samfunnsskapte mekanismene som fører til hat og hatkriminalitet mot funksjonshemmede. De mangler også forståelse for hva hatkriminalitet mot funksjonshemmede er, og hvilke former det tar.
Men problemet ligger ikke bare i politiet, påpeker Digranes. Når hatkriminalitet mot funksjonshemmede er et ikke-tema i politiet, har det sammenheng med at det også er et ikke-tema i samfunnet generelt.
- Vi har selv skapt et samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne blir forskjellsbehandlet, ekskludert og stigmatisert. Hatkriminalitet mot funksjonshemmede er flere hundre års samfunnstendens dratt ut i sin ytterste konsekvens, sier Digrane
Gå til medietMen til tross for det juridiske vernet var ingen hatforbrytelser mot funksjonshemmede registrert av norsk politi inntil september i år.
At det ikke finnes anmeldte tilfeller på noe som er definert som et så alvorlig problem at det er underlagt et særlig vern i lovverket, påkalte interessen til Eivind Digranes. Han var på leting etter et tema å skrive masteroppgave om ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
- Fraværet av konkrete, anmeldte saker fikk det til å lyse en lampe hos meg. Vi vet jo at funksjonshemmede er betydelig mer utsatt for trakassering, vold, hets og overgrep enn gjennomsnittet av befolkningen. Jeg ville finne årsaken til at hatkriminalitet mot funksjonshemmede likevel ikke blir registrert av politi og rettsvesen, forklarer Digranes.
Mangler de rette brillene
Hovedkonklusjonen i masteroppgaven hans er at politiet rett og slett ikke klarer å forestille seg at funksjonshemmede kan bli utsatt for hatkriminalitet. Det er ikke en mulighet de tenker på.
- De mangler de rette brillene for å se hatmotivet. Eller de vil ikke se det, sier Digranes.
Årsaken, mener han, er at mange i politiet ikke forstår de samfunnsskapte mekanismene som fører til hat og hatkriminalitet mot funksjonshemmede. De mangler også forståelse for hva hatkriminalitet mot funksjonshemmede er, og hvilke former det tar.
Men problemet ligger ikke bare i politiet, påpeker Digranes. Når hatkriminalitet mot funksjonshemmede er et ikke-tema i politiet, har det sammenheng med at det også er et ikke-tema i samfunnet generelt.
- Vi har selv skapt et samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne blir forskjellsbehandlet, ekskludert og stigmatisert. Hatkriminalitet mot funksjonshemmede er flere hundre års samfunnstendens dratt ut i sin ytterste konsekvens, sier Digrane
