BUSKAP
25.02.2022
Bygningsplanleggeren råder til at det første en må gjøre er å gå en runde og avklare ressursgrunnlaget på gården og i hvor stor grad ammekudrifta skal bidra i totaløkonomien.
Anders Bergum har jobbet med fjøsplanlegging i hele sin yrkeskarriere. Han begynte i Fjøssystemer i 1997, var ansatt i Nortura fra 2002 til 2010 og har vært tilbake i Fjøssystemer siden da. Der er han fagansvarlig storfe, men jobber mest med bygningsplanlegging for kjøttfe. Dette kombinerer han med egen ammekubesetning på gården Hov ikke langt fra farsgården i midtbygda i Øyer.
Båsfjøs er utgangspunktet
Utgangspunktet på gårdene som går med tanker om å bygge for ammeku er farget av epoker. Anders nevner femtitallets kufjøs med en bredde på 12 til 15 meter. På syttitallet fikk vi opptrappingsvedtaket, og det ble bygd smale fjøs på 9,6 til 10 meter med en låvedel og to tårnsiloer. En typisk størrelse kan være 16 kubåser, en spaltebinge og fire kvigeplasser.
- Det første en må gjøre er å vurdere bygningsmassen en har, sier Anders. - Noen fjøs er så dårlige at det er lite smart å begynne å bygge de om. De fjøsene som har vært tatt vare på og vedlikeholdt er verdt å satse på videre.
De som henvender seg til bygningsplanleggeren og allerede har etablert en ammekubesetning, driver som regel i et båsfjøs eller et enkelt tallefjøs. For mange er det et spørsmål om enten å gi seg eller å investere for å kunne fortsette produksjonen.
Anders er opptatt av at bonden og familien tar en runde på om ammekudrifta mest skal
Gå til medietBåsfjøs er utgangspunktet
Utgangspunktet på gårdene som går med tanker om å bygge for ammeku er farget av epoker. Anders nevner femtitallets kufjøs med en bredde på 12 til 15 meter. På syttitallet fikk vi opptrappingsvedtaket, og det ble bygd smale fjøs på 9,6 til 10 meter med en låvedel og to tårnsiloer. En typisk størrelse kan være 16 kubåser, en spaltebinge og fire kvigeplasser.
- Det første en må gjøre er å vurdere bygningsmassen en har, sier Anders. - Noen fjøs er så dårlige at det er lite smart å begynne å bygge de om. De fjøsene som har vært tatt vare på og vedlikeholdt er verdt å satse på videre.
De som henvender seg til bygningsplanleggeren og allerede har etablert en ammekubesetning, driver som regel i et båsfjøs eller et enkelt tallefjøs. For mange er det et spørsmål om enten å gi seg eller å investere for å kunne fortsette produksjonen.
Anders er opptatt av at bonden og familien tar en runde på om ammekudrifta mest skal
