Sykepleien
19.10.2017
Kritikken som stadig hagler mot legemiddelindustrien preller av på Karita Bekkemellem. - Det er gamle historier og lite nyansert, hevder hun.
Husker du Ap-politikeren Karita Bekkemellem som satt på Stortinget i 20 år for Møre og Romsdal? Barne- og likestillingsministeren som krevde kjoletillegg, var programleder i dametalkshow, ble ofret av Jens Stoltenberg fordi han trengte en innvandrer som statsråd og som svarte med å kalle Stoltenberg en pingle i biografien sin «Mitt røde hjerte»?
GIKK INN I KONTROVERSIELLE SAKER
Mindre kjent er det kanskje at datteren av skytebas Magne og kjøkkensjef Marit også sådde frøene til lovendringene så homofile kunne gifte seg og adoptere, og at kvinner kunne bruke mannens etternavn som mellomnavn, i stedet for å måtte ta hans som etternavn og sitt eget som mellomnavn.
Hun fikk også gehør hos Aps kvinnebevegelse for å supplere det offentlige barnehagetilbudet med privat, og gikk hardt inn i saker som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, selv om en del av det var omstridt i hennes eget parti. Da hun hevdet at hijab var i samme kategori som kjønnslemlestelse, ble det avisoppslag.
- Jeg mener fremdeles at religion og kultur er underordna menneskerettigheter når kvinner og barn blir diskriminert, sier Bekkemellem.
Hun sitter i en lilla svingstol på kontoret sitt i 8. etasje hvor hun kan se ned på NHO og Frognerparken.
UGLESETT BRANSJE
I åtte år har Bekkemellem vært administrerende direktør i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI). En bransje som vel må kunne sies å slite med tilliten i befolkningen. Til og med helseminister Høie kaller bransjen for uetisk, til tross for at den lever av å redde liv.
Men kanskje er det akkurat det som er problemet: At den skal leve av andres sykdom og lidelse. Og ikke bare leve, men også bli rik og skaffe aksjeeierne sine en god avkastning.
- Er det egentlig en optimal organiseringsform, dette at legemidler utvikles, testes og selges av private børsnoterte selskaper, hvor hovedfokuset nødvendigvis blir å tjene penger?
- Ja, det er ikke bærekraft i noe annet alternativ. Jeg har vært med å lage tre statsbudsjett, og jeg kan love deg én ting: Det vil aldri være mulig, selv ikke i verdens rikeste land, å ta over det enorme økonomiske ansvaret for innovasjonsutvikling som hele den globale farmasøytiske industri leverer på. Da måtte vi ha begynt å skattlegge, eller betale det offentlige helsevesenet, på en helt annen måte enn i dag.
- NØDT TIL Å TJENE PENGER
På to dagers varsel fikk Bekkemellem skvisa plass til Sykepleienintervju. Vi har lovet ikke å spørre om innholdet i Pillebefinnende, den siste boka til Niels Christian Geelmuyden. Hun vil trenge mer tid til å forberede seg. Hun får derfor noen spørsmål om boka vi skal få svar på seinere. Fotoseansen er også spart til slutt, Bekkemellem ønsker å konsentrere seg om intervjuet.
Moldedialekten hennes, med «e» i stedet for «i» som personlig pronomen, durer i vei som den durkdrevne politikeren hun er:
- Vi må ikke være så redd for den private modellen, så lenge vi har godkjenningsregelverk rundt den. Og så må vi ikke glemme at mye av fort
Gå til medietGIKK INN I KONTROVERSIELLE SAKER
Mindre kjent er det kanskje at datteren av skytebas Magne og kjøkkensjef Marit også sådde frøene til lovendringene så homofile kunne gifte seg og adoptere, og at kvinner kunne bruke mannens etternavn som mellomnavn, i stedet for å måtte ta hans som etternavn og sitt eget som mellomnavn.
Hun fikk også gehør hos Aps kvinnebevegelse for å supplere det offentlige barnehagetilbudet med privat, og gikk hardt inn i saker som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, selv om en del av det var omstridt i hennes eget parti. Da hun hevdet at hijab var i samme kategori som kjønnslemlestelse, ble det avisoppslag.
- Jeg mener fremdeles at religion og kultur er underordna menneskerettigheter når kvinner og barn blir diskriminert, sier Bekkemellem.
Hun sitter i en lilla svingstol på kontoret sitt i 8. etasje hvor hun kan se ned på NHO og Frognerparken.
UGLESETT BRANSJE
I åtte år har Bekkemellem vært administrerende direktør i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI). En bransje som vel må kunne sies å slite med tilliten i befolkningen. Til og med helseminister Høie kaller bransjen for uetisk, til tross for at den lever av å redde liv.
Men kanskje er det akkurat det som er problemet: At den skal leve av andres sykdom og lidelse. Og ikke bare leve, men også bli rik og skaffe aksjeeierne sine en god avkastning.
- Er det egentlig en optimal organiseringsform, dette at legemidler utvikles, testes og selges av private børsnoterte selskaper, hvor hovedfokuset nødvendigvis blir å tjene penger?
- Ja, det er ikke bærekraft i noe annet alternativ. Jeg har vært med å lage tre statsbudsjett, og jeg kan love deg én ting: Det vil aldri være mulig, selv ikke i verdens rikeste land, å ta over det enorme økonomiske ansvaret for innovasjonsutvikling som hele den globale farmasøytiske industri leverer på. Da måtte vi ha begynt å skattlegge, eller betale det offentlige helsevesenet, på en helt annen måte enn i dag.
- NØDT TIL Å TJENE PENGER
På to dagers varsel fikk Bekkemellem skvisa plass til Sykepleienintervju. Vi har lovet ikke å spørre om innholdet i Pillebefinnende, den siste boka til Niels Christian Geelmuyden. Hun vil trenge mer tid til å forberede seg. Hun får derfor noen spørsmål om boka vi skal få svar på seinere. Fotoseansen er også spart til slutt, Bekkemellem ønsker å konsentrere seg om intervjuet.
Moldedialekten hennes, med «e» i stedet for «i» som personlig pronomen, durer i vei som den durkdrevne politikeren hun er:
- Vi må ikke være så redd for den private modellen, så lenge vi har godkjenningsregelverk rundt den. Og så må vi ikke glemme at mye av fort
