Sykepleier Peter Milko fra Slovakia hadde stående tilbud om ny jobb i Tyskland, men hadde lyst til å oppleve Norge, et land den tidligere tyske sjefen hans snakket så varmt om.
Bemanningsbyrået Orange startet å rekruttere sykepleiere i Litauen i 2008. Siden har de forsynt det skandinaviske omsorgsmarkedet med 1200 håpefulle sykepleiere fra Litauen, Latvia, Slovakia og Ungarn.
Til slutt ble også Lena og Peter blant dem som grep muligheten da bemanningsbyrået Orange Baltic Group, en del av Orange-konsernet, inviterte til et av sine rekrutteringsforedrag. «Selskapet forplikter seg til «å dekke språkkurs, reisekostnader og sørge for bolig», sto det tidligere på Orange Group Baltics hjemmeside.
I stedet fikk de stor gjeld og lever med press fra sin tidligere arbeidsgiver Orange Group Baltic om å betale.
Det som for Lena framsto som en ny sjanse, skulle vise seg å bli noe ganske annet.
I møter med Lena, Peter og andre sykepleiere som ble rekruttert gjennom Orange-systemet i årene 2013-2015, har FriFagbevegelse og Fagbladet fått innsyn i arbeidsforhold og kontrakter som en av sykepleierne selv kaller «moderne slaveri». Fagforbundet-leder i Bergen, Sara Bell, har bistått flere av sykepleierne i deres kamper med selskapet i fire år. Bell sier «vilkårene sykepleierne har beskrevet for oss og de kontraktene vi har sett, kan tolkes som en form for tvangsarbeid».
Hjalp Orange-vikarer til fast jobb
Dette er saken
* I Bergen kommune sin revisjonsrapport fra 2016 står det at arbeidsavtalene kunne forstås slik at sykepleierne skulle få 17 kroner timen under opplæring.
* Lønnsslippene fra Orange viste ikke hva sykepleierne tjente brutto eller hvor mye de ble trukket i skatt og andre trekk.
* Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.
* De satte seg i gjeld på 40.000 kroner til et av konsernets selskaper for språkkurset de måtte ta.
* Sykepleierne bandt seg til å jobbe minst to år for bemanningsbyrået.
* Orange har saksøkt flere for å innkreve studiegjelda og flere er dømt i Litauen.
* Sa sykepleierne nei til vakter flere ganger «uten grunn», påberopte Orange seg retten til å kaste dem ut av Orange-boligene, med to dagers varsel.
Aftenposten, som i en større sak har omtalt Orange-systemet, skriver at Orange er organisert slik at selskaper i gruppen kan spare skatt gjennom kompliserte selskapsstrukturen og å operere fra såkalte skatteparadiser."
Gjeld på nesten 40.000 kroner
Lena vil møte oss og fortelle sin historie.
- Hvorfor skal vi ikke snakke om dette?, spør hun. Men hun vil ikke at vi forteller noen hvem hun er, hvor hun kommer fra eller hvor lenge hun jobbet for Orange. Alt dette kan bidra til å avsløre identiteten hennes.
- Når man har familie, blir man engstelig. Hvis du ikke kjenner noen med makt, har du ingenting. Vi er redde fordi dette selskapet har makt, sier hun.
Lena sitter ved spisebordet på hybelen sin et sted i Norge. Hun er langt unna familien og bekymrer seg. Hun har et gjeldsbrev i hendene. Det er på over 4000 euro, eller nesten 40.000 kroner etter dagens kurs. Hun fikk krav om å betale fordi hun sluttet før hun hadde jobbet for Orange i to år. Lena er nervøs for at namsmannen skal banke på døra hjemme hos henne også.
Hun skylder pengene til sin tidligere arbeidsgiver, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen som leier ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse i Norge. De leier sykepleierne videre ut til sykehjem og hjemmetjenester, mange av dem jobbet i Bergensområdet. En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet som eier begge bemanningsbyråene.
Paulsen startet selskapet for ti år siden og i løpet av denne tida har Orange vokst til et stort bemanningsselskap innen helse.
Paulsen har fått tilsendt alle påstandene i denne artikkelen for å kunne svare på dem. Svaret er dels gjengitt i hovedartikkelen og resten er gjengitt i en egen undersak nederst.
Sykepleieren «Lena», som vi har valgt å kalle henne, er glad for at hun sluttet hos bemanningsbyrået Orange. Men hun sliter fortsatt med gjelda hun fikk hos den tidligere arbeidsgiveren. Hun har nå en norsk kommune som arbeidsgiver.
Øystein Windstad
Sykepleiere er dømt til å betale til Orange
Den tidligere arbeidsgiveren hennes, Orange Group Baltic i Litauen, har de siste årene gått til sak mot minst 17 sykepleiere for å kreve inn gjelda, ifølge en jurist som jobbet for Orange. Det er uklart hvor mange som er dømt til å betale tilbake beløp i den størrelsesorden som hun selv skylder, rundt 40.000 kroner eller mer. Orange-eier Nils Paulsen vil ikke svare på hvor mange som er dømt etter at selskapet har gått til sak.
Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse
Sykepleier Peter Milko har ikke levnet Orange en tanke på lenge. Når vi intervjuer ham, bruker han ord som angst og press. Først ville heller ikke han stå fram med navn.
- Hvis jeg snakker åpent, er jeg redd for flere problemer med dem. Jeg orker ikke en prosess med dette selskapet i Litauen. En del som har jobbet for Orange tør ikke snakke med
