AddToAny

Personvern er en viktig del av forskningsetikken

Det er ikke sikkert et prosjekt er forskningsetisk forsvarlig, selv om loven er fulgt. Dette var et av temaene under åpent møte om personvern og forskningsetikk. Det ble også opphetet debatt rundt smittesporingsappen.
Møtet ble arrangert i Bergen forrige uke, av De nasjonale forskningsetiske komiteene og NSD - Norsk senter for forskningsdata.

- Det er en del overlapp mellom forskningsetikk og personvern, men det er også noe som er forskjellig. På begge områder snakker vi om viktigheten av at samtykke er frivillig, og at de som deltar får informasjon om det de skal være med på. Men ifølge personvernregelverket er samtykke ett av flere mulige behandlingsgrunnlag. Innen forskningsetikken er et fritt og informert samtykke regnet som et av de mest sentrale kravene, sa Marianne H. Myhren, leder for Seksjon for personverntjenester i NSD - Norsk senter for forskningsdata under åpningen av møtet.

Målet for dagen var å trekke noen erfaringer fra praktiske eksempler, der avveiingene mellom nytte for samfunnet og hensyn til forskningsdeltakere har vært sentrale: Da pandemien skapte et kunnskapsvaakum som måtte fylles, og da NORCE skulle forske for å finne ut om det var en god idé å gi sykemeldte en «second opinion» etter seks måneder, slik at fastlegens første vurdering kunne kvalitetssikres.

1. Da NAV ville forske før de implementerte, gikk det galt

Silje Mæland (i dag førsteamanuensis ved UiB) var prosjektleder for NORCE-studien. Hun fortalte at hun lenge hadde ønsket å forske på tiltak i NAV, da muligheten endelig kom.

- Jeg er sykefraværsforsker. Vi hadde i vår forskergruppe forsøkt i mange år å få politikere til å evaluere tiltak før de implementerte. Vi hadde omtrent 40 tiltak i NAV som ble brukt, uten at vi visste om de virket for å få folk tilbake fortere i jobb, eller for å hindre at de falt ut av jobb.

Da den blåblå regjeringen gikk til valg, sto det i programplanene at ingen skulle sykemeldes av fastlegen sin uten at en annen lege gjorde en ny vurdering. Det sto også at denne ordningen skulle evalueres. NORCE bestemte seg for at det prosjektet, skulle de ha. Og de fikk tilslag på sitt anbud.

- Vi var utrolig glade og stolte da vi fikk tilslag på vårt anbud. Vi forble glade ganske lenge, men nå skal jeg fortelle litt om medaljens bakside og hva det har kostet. Det har kostet mye.

De planla en «knallgod randomisert kontrollert studie». Forskerne samarbeidet tett med NAV, ettersom det var NAV som skulle iverksette eventuelle tiltak i etterkant. Prosjektet søkte godkjenning hos Regionale etiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK, men fikk beskjed om at prosjektet ikke var å anse som helseforskning, og dermed ikke trengte godkjenning. De søkte om dispensasjon fra taushetsplikten for å analysere registerdata uten samtykke, de eneste dataene studien behandlet. De kontaktet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora for råd, og hadde en innledende dialog. Men komiteen skulle ikke ha møte før et par måneder senere, dermed var det ikke tid til å vente på en full vurdering derfra.

Mæland var i kontakt med nasjonalt fagråd for arbeid og helse, et rådgivende organ som skal styrke kompetansen på feltet. Det ble skrevet brev til REK med motforestillinger mot lovtolkningen.

I tillegg hadde prosjektet tett kontakt med NSD, og Datatilsynet var koblet på.

- NSD konkluderte til slutt med at dette prosjektet ikke var forskning, men en evaluering av tiltak i forvaltningen. Da var det NAV som var behandlingsansvarlig, forteller Mæland.

Parallelt laget Arbeids- og sosialdepartementet en egen forskrift som ga NAV rett til å kalle inn folk til ny vurdering etter seks måneders sykemelding. Dermed var det rettslige grunnlaget på plass. Men Mæland hadde «en uggen følelse».

- Etikken ligger da over loven, innvendte hun.

Men NAV mente forskriften ga prosjektet en åpen dør, og arbeidet fortsatte.

- Vi falt til slutt ned på at vi hadde gjort grundige vurderinger av forskningsetikken i prosjektet. NAV hadde rett til å kalle inn pasientene til ny vurdering. Det hadde ikke vi noe med. Vi gjennomførte studien, forteller Mæland.

Da resultatene kom, kunne Mælands forskergruppe med stor sikkerhet si at forsøket ikke hadde noen positiv innvirkning på sykefravær. De anbefalte ikke implementering. Myndighetene lyttet.

- Vi tenkte: Vi har gjort dette etter alle kunstens regler innen design og forskning. Vi var veldig fornøyde med samarbeidet med NAV, bortsett fra da de trumfet gjennom at jussen går over etikken. Og vi hadde spart skattebetalerne for mange hundre millioner gjennom de neste femti årene.

Klage fra lege

Men så, i 2018, kom en klage til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). En lege reagerte, etter å ha mistet retten til å praktisere for trygdens regning. Vedkommende ville ha en vurdering av forskningsetikken i prosjektet.

(Les mer om saken i Magasinet Forskningsetikk. Der forklarer legen sine innvendinger, og kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV vedgår at de har gjort feil i denne saken.)

Granskingsutvalget vurderte at det ikke var snakk om vitenskapelig uredelighet, men oversendte saken til NESH for vurdering av andre forskningsetiske spørsmål.

Vidar Enebakk, sekretariatsleder i NESH, fortalte om komiteens behandling av saken. (Les uttalelsen fra NESH her)

- Det som ble det mest sentrale for NESH, var det som var løst ved å innføre forskrift. Departementet ga seg selv forskrift og sa at dette er lov. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forskningsetisk forsvarlig.

Forskrift var brukt i andre prosjekter før, forklarte Enebakk, men da for å sikre rettigheten til individene. Her var det omvendt.

- Det NESH virkelig reagerte på var at det var gitt forskrift for å omgå samtykke.

Komiteen mente dette var meget uheldig. Både NESH og Granskingsutvalget valgte på bakgrunn av dette også å oversende saken til Datatilsynet.

Hvem har ansvaret?

Granskingsutvalget hadde videre pekt på noen sen

Les mer

Flere saker fra Magasinet Forskningsetikk

Professor David Southall avslørte at 33 barn ble utsatt for livstruende vold av sine foreldre. Den kontroversielle bruken av skjult kamera gjorde ham til den mest omstridte barnelegen i Storbritannia.
Noen mener ny teknologi kan bli vår redning. Andre ser for seg menneskehetens undergang. Vi bør se oss tilbake mens vi går framover.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt